Marte den skumle svarte

Oj!

2008-05-02T13:30:00.003+01:00

Nå har det snart gått et år siden jeg har blogga her. Men av og til blogger jeg på Marte i andre, og av og til blogger jeg på jobb. Og siden jeg skrev en kjempebloggpost på MarteMarte-bloggen idag, tenkte jeg at jeg kunne poste det her også. Etter å ha vært på kino et par ganger i det siste, har jeg oppdaga at jeg har mye å glede meg til. Jeg så noen deilige trailere, og etterpå gikk jeg hjem for å finne ut akkurat hvor mye jeg har å glede meg til på filmfronten. Og det var mye! Her har jeg laga ei fin liste, til glede for alle. 22. mai Min aller største helt, Indiana Jones, er tilbake. Traileren er fin på PC, men jeg døde nesten litt da jeg så den i storsalen på Colosseum. Dette må jo bli bra! Den perfekte kombinasjonen av action, eventyr og humor. Indiana Jones er jo den perfekte helten. Han er intellektuell, barsk, og sykt opptatt av hatten sin. Han har dessuten den beste heltemusikken. Jeg sier dere: Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull blir SVÆR! 06. juni Get Carried Away! Miranda, Charlotte, Samantha og Carrie er tilbake, og jeg gleder meg stort til Sex and the City på stort lerret. 13. juni Jeg har ikke hørt så mye om Mr. Magorium's Wonder Emporium, den skal visst vises i dubba versjon, og det har gått mystisk lang tid siden USA-premieren. Men tittelen og traileren appellerer til meg, det virker som en film som handler om leketøysbutikkens Willy Wonka. Og jeg har jo likt andre Walden Media- filmer, for eksempel The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Så vi får se. Jeg får vel sjekka det ut i jobbsammenheng, og kan dermed være prøvekanin for andre interesserte. 02. juli Apropos Narnia og Walden Media, er det klart for mer i juli. Hurra! Jeg er selvfølgelig stor fan av BBC-versjonen, som gjorde så sterkt inntrykk at jeg har en naturlig skepsis mot alle som tilbyr meg turkish delight. Jammen fint at det ikke skjer så ofte. Men det blir stort å se The Chronicles of Narnia: Prince Caspian i oppdatert utgave. Gleder meg til å se hvordan Reepicheep blir, og Prince Caspian ser jo flott ut. Og Liam Neeson som Aslan er stas, Georgie Henley er mye søtere enn BBC irriterende Lucy og ikke minst, Tilda Swinton er en fantastisk Jadis. 23. juli Seinere i juli kommer en annen kjempefilm, The Dark Knight. Heath Ledger som the Joker ser herlig ekkel ut, og etter Batman Begins var jeg ikke i tvil; Christian Bale ER Batman. Og med tanke på Heath Ledger, blir det nok ekstra spesielt. Og de har bytta ut Gale-Toms kjedelige kone Katie Holmes, med den ekstremt mye mer interessante Maggie Gyllenhaal. 22. august Andre film om Arn er klar i juli, og siden jeg er svak for skitne menn i ringbrynje, blir nok Arn- Riket ved veiens ende severdig nok. Dessuten likte jeg Stellan Skarsgårds sønn, Gustaf, som Kong Knut i den forrige filmen. 29. august Som det sto i traileren, fyres Den siste revejakta opp på kino i august. Nicolai Cleve Broch og Kristoffer Joner spiller i filmatiseringa av Ingvar Ambjørnsens bok, og traileren var veldig morsom. 10. oktober Bøkene om Mamma Mø er kanskje noen av de aller morsomste barnebøkene jeg har lest. Og da må man jo selvfølgelig komme seg på kino for å få sett Mamma Mu och Kråkan. 31. oktober Erlend Loes Kurt er en av mine store helter. Derfor har jeg litt blandede følelser for filmversjonen. Jeg elsker, elsker, elsker Kim Hiortøys illustrasjoner, og er litt redd for at de blir ødelagte på film. Men man må jo se Kurt blir grusom i filmversjon uansett, og folka på Quisten Animasjon er visst flinke. 07. november Jeg er ikke ekstrem James Bond-fan, men velpolert actionestetikk er ofte god underholdning, og jeg likte Daniel Craigs Bond. Så man må vel se James Bond; Quantum of Solace. Ubestemt dato i november- ryktene sier 21. november Harry Potter and the Half-Blood Prince. Jeg trenger vel nesten ikke si noe mer. Jo, bare en ting: Severus Snape. Det er også mange andre filmer med ubestemt dato jeg gleder meg til: 2009: X-men Origins: Wolverine Ja, jeg liker X-men. Jeg liker nesten all tegneseriefilm. Bortsett fra Fantastic Four. The Imaginarium of Doctor Parnassus Johhny Depp, Jude Law og Colin Farell (æsj) fullfører rollen Heath Ledger aldri rakk å gjøre ferdig. Monty Pythons Terry Gilliam har regi. 2010: Hobbiten Guillermo Del Toro har regien, etter mye om og men. Foreløpig er veldig lite klart, men gudskjelov har Sir Ian McKellen takka ja til rollen som Gandalv. Harry Potter and the Deathly Hallows del 1 Jeg sier det igjen: hva kan man si? Jeg håper fremdeles på brev fra Hogwarts. Og: Severus Snape. Alice in Wonderland Tim Burton gjør Alice in Wonderland. Hvor absurd-deilig blir ikke det? 2011: Harry Potter and the Deathly Hallows del 2 Siste kapittel i filmrekka om Harry Potter, trollmannen som har prega livet mitt i skremmende stor grad. Og Severus Snape. Ikke bare Severus Snape sjøl, men også Severus Snapes storyline, som jeg elsker. Om lista: Det kan se ut som at jeg har en forkjærlighet for eventyrfilm, tegneseriefilm, barnefilm, Severus Snape og menn i rustning og ringbrynje. Det stemmer.

Magisk midnatt

2007-07-21T13:57:00.000+01:00

Inatt var Kristine og jeg Lørdagsbarnetimens utsendte på midnattsrelease av Harry Potter and the Deathly Hallows. Fra klokka halv elleve til klokka to var vi sammen med ivrige Potter-fans utenfor en bokhandel i Oslo. Her traff vi utrolig mange morsomme folk, de ville gjerne prate med oss, og selv om jeg i utgangspunktet har en fantastisk jobb, har det aldri vært så morsomt å være på jobb. Klokka halv tre inatt gikk jeg lykkelig til sengs med boka, men klarte å legge den fra meg etter et par kapitler, siden jeg skulle tidlig opp for å redigere. Nå er reportasjen ferdig, så for en dose Potter-mania, anbefales Lørdagsbarnetimen på NRK P1 klokka 17.03 idag. Nå skal jeg rusle hjem, lese litt i sola, sove litt og dra på Torunns bursdagsfeiring i Sorgenfri.

Jobbesøndag

2007-07-08T14:39:00.000+01:00

Etter en fin lørdag som besto av store tekopper, Stieg Larsson, klesvask, lufting av sengetøy, vorspiel med gamle venner og caipirinhas og mojitos, sitter jeg nå på jobben og skal redigere litt. Ble litt travelt denne uka, men det er igrunnen helt greit å sitte aleine på jobben. Rolig og fint, og jeg unnet meg en latte og en brioche fra Kristines franske fristelser. Herlig.

Og imorra er det klart for Harry Potter and the Order of the Phoenix. I arbeidstida! Jeg elsker jobben min! (Selvsagt ikke først og fremst på grunn av Harry Potter-tingen...)

Nå skal jeg jobbe litt, og så blir det hjem til tekopp, pledd og TV, siden været rettferdiggjør den type aktivitet.

Working Class Hero

2007-06-15T11:37:00.000+01:00

Nå er jeg straks ferdig med den andre uka mi i jobb som journalist i Barnetimen for de minste.

Dro rett fra eksamen og feiring i Volda, til jobb og Oslosommer, og nå er jeg virkelig i full gang. Dagene mine har vært fylt med koselige kollegaer, spennende reportasjeturer i diverse parker, redigering og sol på takterrassen. Jeg bor på Sogn studentby igjen, og etter jobb har jeg ligget på plena og lest krim, spist moreller og hørt på P2. Sist helg fikk jeg mer enn nok sol, så klok etter skade har jeg gått til innkjøp av Nivea solkrem med faktor 20 og den mest ultimate sommerlukta. Skulle nesten ønske det fantes "Nivea-solkrem-og-sol-på-huden"-parfyme.

Jobben er fantastisk, jeg har gode venner i byen, Oslo er deilig, samboerne mine er hyggelige, jeg får lest bøker og livet er generelt fint.

Drømmemannen: Del 1 - STEMMEN

2007-05-26T21:26:00.001+01:00

Etter å ha sett "Kingdom" på NRK1, ble jeg sittende og tenke på Stephen Fry. Jeg er veldig begeistra for den mannen. Mannen er flink, men han er for gammel for meg, og ikke akkurat et fruktfat. Men allikevel, det er noe med han som jeg rett og slett liker. Og så slo det meg; det er stemmen! Jeg har hørt på stemmen til Stephen Fry i 101 timer og tre minutter. Han leser i lydbokversjonen av Harry Potter-bøkene. Jeg har aldri likt lydbøker, men Stephen Fry har fått meg til å revurdere hele greia. Det er så fint å gå tur med Stephen Fry på øret. Jeg føler han er en god venn. En som faktisk er en god venn av Stephen Fry, er Hugh Laurie, som vi kjenner som den deilig misantropiske Dr. House. Hugh Laurie er også et godt eksempel på en mann med en utrolig attraktiv stemme. Laurie er, som Fry, engelskmann- og her tror jeg noe av attraksjonen ligger for meg. Jeg er nok litt anglofil. Eller mer korrekt: UK-fil. Alt fra Mr. Darcys (og da snakker vi BBC-versjonen med Colin Firth) stiff upper lip-uttale, til Mark Rentons deilige dop-skotsk. (Scotland the brave, ma arse; Scotland the shitein cunt. We’d trottle the life oot ay each other fir the privilege oy rimmin some English aristocrat’s piles) På topp på lista over engelskmenn med deilig stemme, kommer selvsagt Alan Rickman. Generelt bra, men aller best som Professor Snape i filmene om Harry Potter. Bare Snape snakker, spiller det ingen rolle for meg hva han gjør. Sånn sett er han vel kanskje en distraksjon i filmene, men vi har da vel lest bøkene! Mange ganger!

Raya Piraya, den siste samuraia

2007-05-12T23:47:00.000+01:00

Eller Raya Pilutta. Eller Snutfrid. Bartbjørg. Gullhamsteren. Idag er jeg i bloggemodus. Sånt inntreffer veldig sporadisk hos meg. Men nå er jeg altså i bloggemodus, og nå skal jeg blogge om Raya, familiens golden retriever, menneskets beste venn i det Strandheim-Wahlborgske hjem, min store svakhet, og innehaveren av verdens mykeste mage med ekstremt kosebehov. For de som kjenner meg, er det ikke noen overraskelse at jeg til tider kan være av det overfølsomme slaget. Ja, på innsiden av mitt harde, skumle ytre (?), bor det en følsom Marte. En Marte som kjenner det rykke i eggstokkene når hun ser en baby, som abbonerer på The Daily Puppy på RSS, som fremdeles griner av Tom McRae, og som ikke kan se på Animal Planet, med tanke på saltvannsbalansen i kroppen. (Akkurat nå innså at jeg at jeg egentlig ikke har så mange andre sider enn denne, men jeg liker å leve i troen om at jeg er Marte den skumle svarte.) Uansett. Raya er en av mine store svakheter. Her følger eksempler:

Raya har vannskrekk, hvilket er temmelig kreativt av en i utgangspunktet vannapporterende hunderase. Hver sommer prøver jeg tilvenningsmetoden. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har svømt rundt i tjern med pinne i munnen for å friste Raya, som selvfølgelig bare står på land.

Hver sommer planlegger jeg å feire bursdagen hennes hvis jeg er på Levanger, men husker det ikke før dagen etter, og får dårlig samvittighet og må kompensere med å få med pappa på bursdagskakeprosjekt. Til femårsdagen ble det to vaffelplater med leverpostei i midten og krem uten sukker oppå. Det funka bra.

Jeg baker kjøttbeinformet pepperkake av restepepperkakedeig etter arkitekturprosjektene før jul, og kjøper julegaver til Raya fra hele familien.

Jeg peker på TV'en hvis det er en hund som gjør noe teit på America's Funniest Home Videos, sånn at hun får det med seg. Det er forresten ganske ofte hunder gjør teite ting foran kamera. Bare søk på dog+funny på YouTube , og du har god grunn til å gjøre annet enn eksamenslesing i lange tider. (Er man virkelig løssluppen, kan man fortsette med cat+funny).

Jeg leter opp fine pinner, som vi slåss om, og i det jeg skrev det, innså jeg at jeg har noe til felles med Kelso i That '70s Show. Han liker å leke med hunder, og føler at han har mye til felles med dem.

Men det er ikke bare jeg som er svak for Raya, og hennes store, mørke øyne, med praktisk eyeliner fra naturens side. Da mamma og pappa redekorerte rommet som er for fint til å kalles TV-stue eller kjellerstue, men som er det rommet man ser TV i, og som tilfeldigvis ligger i kjelleren, ble det kjøpt ny sofa. De ville ha en fin designsofa, men brukte et halvt år og mange penger på å finne en lekker sofa som tålte Rayas pedikyr og tendens til røyting. Løsningen ble en fin sofa som de spesialbestilte ekstra stoff til. Den ekstra stoffbiten ligger på den delen av sofaen det er meningen at Raya skal ligge i. Stort sett funker det. I barndomshjemmet mitt har det vært endel dyr: høna Vera med venner, sauene Lagertha og Tullemor(som var et veldig ålreit dyr), geita Agatha, killerkaninen Sala Palmer, 12423154789 fisker (Simba, Nala og Rikard var de tre siste) og pinnedyrene Kjell og Kjell. Men ingenting slår Raya. Jeg vil ha en liten hund, en egen en! En sånn en: Anbefalt litteratur: Glefs- verdens farligste golden retriever, av Henrik Hovland.

Bok- og filmsommer

2007-05-12T22:42:00.000+01:00

I skrivende stund er det 69 dager til det som blir sommerens store høydepunkt for mitt vedkommende. Den 21.juli kommer Harry Potter and the Deathly Hallows ut, og jeg får endelig lest sjuende og siste bok om Harry Potter og kampen mot Voldemort. Det er ikke engang noen vits å prøve å beskrive hvor spent jeg er. Men sommeren står virkelig i trolldommens ånd i år, og da kan jo jeg være fornøyd. Jeg kan korte ned Deathly Hallows-ventetida med å se Harry Potter and the Order of the Phoenix på kino fra og med 13.juli, altså 61 dagers ventetid. Det første jeg skal gjøre for å feire eksamen, er å se Pirates of the Caribbean: At World's End, som kommer på kino allerede om 12 dager. Men 25.mai står nok i eksamenens ånd, og jeg venter til jeg kan se den med god samvittighet i en bra kinosal. Andre filmer jeg venter på er The Simpsons Movie, som kommer på norske kinoer 22.juli, og Shrek The Third som kommer 31.august. I tillegg har jeg Spider-Man 3 og TMNT til gode. Har jeg glemt av noe da? Tror det blir tidenes filmsommer, og folk i min omgangskrets kan bare forberede seg på Harry Potter-snakk i sommer. Dere har ikke noe valg. Sånt virker som rus, religion, strikkhopping, besettelse, julaften og sukker på en gang på meg.

Hør på!

2007-03-19T15:30:00.000+01:00

Idag klokka 18.40 - 19.00 sendes et par av sakene mine på "Barnetimen for de minste" på NRK P1. Alternativt kan du høre det seinere på NRKs nettradio. som du finner her. Ellers kan jeg fortelle at jeg har det bra, sånn reint bortsett fra en litt lei bronkittaktig greie. Men med penicillin og paracet blir alt så meget bedre, og nå er jeg i grei form. At tårene renner fritt, nesa er full av snørr og stemmen herpa er en liten ting i den store sammenheng. Faktisk er det så bra å være i praksis at jeg har skynda meg tilbake på jobb etter et kort opphold i senga. Hadde det vært skole, hadde jeg nok blitt liggende iallefall to dager til. Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt det er lurt å gå på jobb før en er ordentlig frisk - men jeg er ikke smittsom, og selv om jeg har 26 kanaler på den lånte tv'en ble det fort veldig kjedelig å ligge hjemme med fjernkontroll og britiske cosmo. Og, herregud, Rachael Ray- kom deg vekk fra skjermen min! (I all min feberhethet klarte jeg ikke å zappe videre- og etter en halv time var jeg nært lobotomert)

I gang!

2007-02-22T12:14:00.001+01:00

Nå er jeg igang med praksis i NRKs barne- og ungdomsavdeling, i "Barnetimen for de minste" på NRK P1.

Denne uka er litt innføringsuke, med kursing og generelt "bli kjent". Men jeg har vært med på innspilling av barne-TV, og sett hvordan en såpass stor TV-produksjon foregår, både i opptak og på direkten.

Ellers har jeg begynt å jobbe med et par saker, og skal selvfølgelig holde alle interesserte oppdatert på når jeg blir å høre på lufta. Ellers syns jeg barnetimen uansett er verdt å høre på- ta en tekopp foran radioen klokka 18.40 og finn NRK P1.

Jeg har funnet meg til rette på Sogn studentby, der jeg og Statsbygg-Ann Karin tilpasser oss et liv uten internett og TV. Dette har vi vel egentlig bare godt av, men TV holder visst på å ordne seg. Foreløpig er det faktisk litt fint. Jeg har lest mer enn på leeeenge, og har drukket masse te over koslige samtaler eller spill med Ann Karin og Martø.

Harry Potter and the Deathly Hallows

2007-02-12T19:14:00.000+01:00

Rett før jul ble det klart at "Harry Potter and the Deathly Hallows" er tittelen på siste og sjuende HP-bok. Med tittelen, som kan oversettes til noe à la "Harry Potter og dødsrelikviene", og HBP (HP and the Half-Blood Prince, for de uinnvidde) i bakhodet, får jeg en litt vond følelse i magen. Men 1.februar ble det klart at J.K. Rowling har boka klar ett minutt over midnatt den 21.juli, og jeg kjenner at jeg gleder meg stort, på tross av mine bange anelser. Problemet er at jeg ikke veit hvilken adresse jeg skal bestille boka til, jeg aner rett og slett ikke hvor jeg er eller hva jeg gjør når den endelig kommer. Dessuten har jeg fått et aldri så lite sjokk. Harry Potter har blitt...voksen. Han er da vitterlig en liten gutt? Hjelp!

Stephen Fry, elefantkopp og annet tull.

2007-02-12T18:54:00.000+01:00

Igår og idag har jeg prioritert tida mi på mitt sedvanlige, fornuftige vis. Jeg har rydda i all musikken på PC'en min. Nå har jeg lagt lydbokfilene unna iTunes. For med 4621 lydbokfiler, stort sett Harry Potter, ble det bare rot. Nå får jeg heller ta de frem når jeg trenger det. Og nå kommer ikke Stephen Fry til å være yndlingsartisten min på LastFM lenger. Men: Jeg forguder like fullt Stephen Fry, altså! Ellers har jeg hørt på barnetimen, svømt, sovet, vaska klær, tulla på nett og drukket te av den røde elefantkoppen min fra tsjekkiske Smaltum.

1.jan- 11.feb

2007-02-11T18:52:00.000+01:00

Oslotur med omvisning på NRK, hilse på NRKs barneredaksjon og besøk på Sogn hos Marte og kake hos Torunn
Småsjuk X antall ganger
Flermedial uke- Marte på TV
Turbouke- Ypsilon-jippi!
Snakka med Are Kalvø på telefonen
Intervjua Øystein Sjaastad, filosof som skriver om blant annet barnebøker
Lest "Sinna mann" av Gro Dahle og grått i redaksjonen
Intervju Nils Olav Johansen, flink jazzmann i Farmers Market
Begynt et nytt og bedre liv, med svømming kl 07 opptil fem dager i uka
Blitt eneboer
Sett på TV
Rydda i iTunes
Hørt masse radio
Sovet masse i perioder, ingenting i perioder
Blitt RSS-slave

Nyttårsaften

2007-02-11T18:20:00.000+01:00

På nyttårsaften hadde jeg huset til disposisjon, og hadde derfor invitert Ane Kjersti med Jørgen kjæreste og Jørgen bror. Nok en gang skulle jeg lage kalkun, og nå begynner jeg å få teken på det. I år ble det faktisk satt intramuskulære injeksjoner med kraft og appelsinjuice, siden Andreas Viestad (1/4 av drømmemannen min) påstår at kalkunen blir mye saftigere da. Etterhvert gikk vi ned på den nye TV-stua, og spilte brettspill, drakk og så teite ting på TV. Kvelden ble særdeles koslig, og selvfølgelig hadde jeg utstyrt meg med PEZ... Over: Jørgen V Over: Jørgen S. skulle hatt tannregulering Over: Ane Kjersti og Jørgen- hvilket vakkert par! Utpå kvelden tente vi på den obligatoriske tank'en og Jørgen S fikk seg en sigar. Etterhvert ble både Jørgen S og Raya temmelig løse i snippen...

Julepynt i det Strandheim /Wahlborgske hjem

2007-02-11T18:03:00.000+01:00

I familien min tuller man ikke med julepynt. Eller; i familien min tuller man ikke med jul. Det skal pyntes. Men ikke med hva som helst. For de uinnvidde kan det høres kynisk ut, men vi er skjønt enige om at barneskoleproduksjonen ikke hører hjemme på juletreet. Men på grunn av nostalgi, kan vi ikke kaste alle de stygge nissene som har blitt produsert. Derfor har vi opprettet et såkalt "styggnissvindu". Rett og slett et vindu der vi samler alle de stygge, men sjarmerende nissene vi har lagd, og noen kjøpte (som vi har FÅTT) som er så stygge at de ikke kan kastes. Over: Styggnissvinduet i all sin herlighet. Over: Den aller styggeste nissen: Hitlernissen. Anders er kunstneren, jeg vil tippe på barnehagen. Hodet er festa i en spiralvridd piperenser og montert på en treknapp. Kunsteren må ha tenkt at nisser skal ha ansiktsbehåring, og så valgt en litt alternativ vri... Pepperkakehus er heller ikke noe man kødder med. Ble ikke så fornøyd med selve huset i år, men tanken var å bygge en golden retriever-vri over Snoopys hundehus. Over: Pepperkakehundehus, med modifisert rev dekt med melis (=Raya) på taket. Ellers googla vi endel før vi gikk igang, og kom over ideen med å bygge pepperkaketelyslykt. Resulatet ble særdeles bra! Over: Pepperkaketelyslykt og julegrislysestaker. Ellers brukte jeg og mamma endel tid på diverse blomsterdekorasjoner, og det var som alltid kjempestas. Hverken jeg eller mamma er så veldig konvensjonelle, og med stor materialtilgang, bunnløs kreativitet og god stemning, ble det noen fine kreasjoner. Over: Min dekorasjon til den nye TV-stua: lyng, bar, blomst, pepperkake og kakepynt i skjønn forening

JUL! - del 2

2007-02-11T17:29:00.000+01:00

Endelig kommer del to av jule-posten. Jula var fin, på tross av snømangel. Hadde ei veldig fin førjulstid, med hyggelige juleforberedelser innenfor husets fire vegger. De fire veggene så jeg mer av, også i romjula. På lille julaften kom tante Elin og Maciej, bestemor og bestefar, og det var tidenes roligste lille julaften. Julaften kom, og vi dro til Verdal på den tradisjonelle grautspisinga. Dette var som alltid en hyggelig affære, og jeg kan lykkelig konstatere at jeg ennå hører til på barnebordet. Det yngste barnet er imidlertid 18 (tror jeg), men like fullt- jeg hører til på barnebordet!!! Vel hjemme blei det mer matlaging, og mange kokker. Men i dette tilfellet ble resultatet strålende! Over: Tante Elin, pappa og mamma over grytene. Etterhvert dro en delegasjon til kirka, mens vi hedningene var hjemme og skrelte poteter. Så ble det julemiddag, og som vanlig var den fantastisk, og ingen orket dessert, som vanlig. Anders er nå 21 år, men det å vente på gaveåpning er fremdeles tortur. Men gavene ble åpnet, og jeg tror folk var særdeles fornøyde. Selv fikk jeg bøker, filmer, klær, og masse fine ting, ikke minst gavekort på sofa til mitt kommende hjem i/på _______________.Over: Anders' blikk for Juletreet med stor J blant alle de andre juletrærne slo til, som vanlig. Ellers forløp jula seg rolig. Det ble familiehygge, brettspill, lesing, musikk, film, god mat og litt festing. Ingen jul uten Captain Morgan! Men les mer- egen post om julepynt og nyttårsaften kommer straks!

Blogge-sperra

2007-02-11T17:24:00.000+01:00

Jeg har hatt blogge-sperre. Til mine lesere kan jeg ikke gjøre annet enn å beklage. Beklager. Nå er jeg igang igjen.

JUL!

2006-12-24T00:48:00.000+01:00

Nå ligger jeg i senga, og når jeg går ut av den igjen, er det jul! God jul til alle sammen! Lover bloggposter med bilder av dekorasjoner jeg har laga, pepperkakehus, juletre, gaver og fra fester. I mellomtida: tidligere års juler: Over: Julegaver under treet Over: God jul til Dr. Strandheim og familie, hilsen Phizer. Denne fikk vi for et par år siden, fylt med pepperkaker. Pepperkakene hadde, festlig nok, "Viagra" i uthevet skrift på... Over: Borddekorasjoner Over: Julepyntet Raya Over: Fjorårets pepperkakeprosjekt, Narnia-pepperkake-klesskap Over: Fancy drink på Oskars andre juledag. Christianne liker å overpynte drinkene mine for å gjøre meg flau, tror jeg...Her er nemlig store mengder plastsverd med cocktailbær og glitterpinner fjernet...

Juleferie

2006-12-13T15:46:00.000+01:00

Dette har jeg gjort siden jeg kom hjem til Levanger på juleferie:

satt opp trådløst nettverk og bannet en hel del i den forbindelse

bakt: muffins, tomatbrød, rugbrød, lussekatter

innført tidenes julekaker; mine lekre maple syrup walnut choc-chip cookies

lagd middag til mammma og pappa hver dag

vaska badet

rydda og vaska i hyller, skuffer og skap på bad og kjøkken

skrudd sammen sofa

sett pirates of the caribbean: dead man's chest sammen med søskenbarna mine

pakket inn julegaver

laga julekort

hengt med Raya

sovet masse på ny sofa sammen med Raya

vært på Esthetique uten å kjøpe noe

vært på Esthetique og kjøpt julerød Guerlain KissKiss

sikra julebrusen til jul, og da snakker vi selvfølgelig Dahls brune julebrus

sett på TV,og funnet ut at årets TV-kalendre er heller ræva

sovet

hørt på julemusikk

pakket opp kalenderpakker med microfiberklut, sjokolade, safran, snytepapir og fargeblyanter

sunget og nynnet konstant i pur glede over juleferie

prøvd å PEZ-e Raya, med varierende hell

vært frustrert over å gå glipp av sladder i de to dagene vi ikke hadde nett

oppdatert meg grundig på sladder etterpå

Luringene!

2006-12-09T01:51:00.000+01:00

Tro det eller ei, men denne kollokviegruppa(inkludert fotograf Hildrun), gjorde det alldeles strålende på muntlig eksamen i medievitenskap 201. Spør oss om Frankfürterskolen. Om Habermas. Om McJournalism. Bourdieu. Alt mulig post-, pre- eller neo-. Vi svarer. Etter nok sukker og timer i avisredaksjonen og kamera innen rekkevidde - så blir det gruppe-PEZ-bilde til galleriet!

Kneet mitt!

2006-12-09T01:18:00.000+01:00

Til glede for alle tenkte jeg jeg skulle poste noen lekre bilder av kneet mitt, post-op. Disse bildene ble tatt ca 10 dager etter operasjonen, rett før Hildruns stø hender fjerna stingene. Merkelig. Jeg var på sjukehuset i 4 timer, og på den tida skifta jeg klær, ble undersøkt, fikk pillecocktail, ble tegna på med tusj, gikk inn i operasjonssalen, fikk narkose, opererte ut en løs knebit, ble sydd sammen og bandasjert. I tillegg sov jeg litt, fikk mer piller, sa fjerne ting til leger og sykepleiere, fikk mat, krykker og humpa meg ut. Vel hjemme spiste jeg mer piller, som viste seg å være heftige saker, OxyContin, som visstnok er ettertrakta på gata. Dette hadde sin effekt på meg. Men jeg var hoven, innbandasjert og hadde vondt. Men dopet funka, og jeg sov meg hjem til Levanger. Da legepappa skulle skifte på såret på søndag turte jeg nesten ikke se. Jeg var sikker på at kneet mitt var en slagmark med blod, gørr og beinpiper som stakk ut. Jeg ble nesten skuffa da jeg så to små søte sting og et litt hovent kne. Nå er iallefall stingene tatt, sårene mer eller mindre grodd, og kneet på bedringens vei. Men tenkte jeg skulle dele det grafiske med dere, som den gode bloggeren jeg er. De andre sårene på kneet mitt er allergiske reaksjoner på plaster....

Direkte fra venterommet- muntlig eksamen i medievitenskap

2006-12-07T12:02:00.000+01:00

Og Hildrun og Marte, superstudentene, tar juleferie med snøhvit samvittighet!

Elg-tips mottas med takk

2006-12-06T20:27:00.000+01:00

Hvert år lager jeg elgekalender til mamma og pappa. Jeg tegner den samme stilliserte elgen som grunnlag, og gir den så personlighet, roller, klær og ting. Her er et eksempel på hvor langt det kan gå når jeg får være kreativ. Nå har jeg laga juleelg, vinterelg, vårelg, baywatch-elg, homoelg, ballettelg, Nils Arne Eggen-elg, intellektuell-elg og mye mer. Nå kjennes det tomt for nye elg-ideer -jeg trenger tips! Hjelp meg!

PEZ CHALLENGE 2006

2006-11-29T21:19:00.000+01:00

På husbloggen til Ann Karin og Janne oppfordres det til å bidra med PEZ-bilder. Bildene kommer på PEZ-galleriet , og det er også snakk om premier. Selv har jeg allerede sendt inn et bidrag på MMS, og vil du følge mitt eksempel, så tar du bilde, skriver hvem du er og i hvilken setting bildet er tatt , og sender det på Jankanin-mailen. PEZ-bilde, spør du? Her er ett av mine, inspirert av PEZ-sjefene. Her kommer en flott manual jeg har tegna i det vidunderlige paint. Så gå ut, og ta utfordringa på strak arm!

Religiøs, jeg?

2006-11-04T16:08:00.000+01:00

Jeg har tatt en religionstest. Hovedresultatet var rimelig forventa, men at prioriteringa nedover er litt merkelig. Dette er resultatet mitt:

atheism

100%

agnosticism

79%

Paganism

67%

Buddhism

67%

Satanism

63%

Islam

54%

Hinduism

33%

Judaism

29%

Christianity

25%

Which religion is the right one for you? (new version)

Sladderkåte surfere

2006-10-31T23:45:00.000+01:00

Var inne på statistikken på bloggen min nettopp. Der var det endel treff mer enn vanlig. GRUNNEN: I en bloggpost om musicals nevner jeg nemlig Mr.-ta-bilde-av-seg-selv-foran-speil-med-tissen-hengende-ut-av-buksesmekken himself, Kåre Conradi. Folk har søkt på Kåre Conradi+bilder osv., og kommet hit. Men her er det ingen bilder av Kåre. Stakkars mann.

Begravd blondine

2006-10-25T23:49:00.000+01:00

Future Radio Star Originally uploaded by martesw.

Etter en skjellsettende opplevelse der jeg så en aldri så liten antydning til min ekte hårfarge, innså jeg to ting: 1. Jeg er i ferd med å avslutte min blonde fase på naturlig vis 2. Det var på tide å prøve noe nytt. Og med arbeidsplassreportasje i Radio Volda som påskudd, tok jeg turen til en flink og intervjuvillig Volda-frisør. Resultat: en annen hårfarge, men jeg veit ikke hva jeg skal kalle den. Det er en gyllenbrunblondrødlig farge på toppen, og under er det lagt inn oransje (!) felt og mørkere brune felt. Merkelig. I begynnelsen skvatt jeg hver gang jeg så meg i et speil. Og da jeg sendte bilde på mail til mammaen min og hun åpnet det mens vi snakket på telefonen, var den umiddelbare reaksjonen "Å, herregud!". Etterpå brukte hun flere minutter på å forklare at hun ikke syns det var stygt, men at det var veldig annerledes. Og det stemmer jo. Rent bortsett fra noen håpløse forsøk med diverse greier på ungdomsskole og videregående har jeg jo faktisk vært blond sånn stort sett i 24,5 år.

Men ikke lenger. Og jeg savner ikke blondinetilværelsen.

Morsom ting på nett

2006-10-08T19:20:00.000+01:00

Dette bildet av Erlend Loe og Kim Hiortøys "Kurt", har jeg laga ved hjelp av "scribbler". Artig!

Unnskyld....

2006-10-08T15:54:00.000+01:00

... til deg, min eventuelle leser. Unnskyld for at jeg er en dårlig blogger. Jeg legger ut saker som har "del1" i tittelen, og leder deg til å tro at det skal komme en del to. Jeg har ikke blogga siden 29. august. Det er rett og slett for dårlig. Men til mitt forsvar: jeg har praksis og leker journalist til alle døgnets tider. Og jeg har ikke nett på hybelen.

SOMMER 06- del 1: Flytting

2006-08-29T09:37:00.000+01:00

I sommer fikk jeg beskjed fra min hybelvert i Volda at jeg måtte flytte, fordi de skulle flytte inn i leiligheten i nr 18 sjøl.

Det betydde at jeg måtte finne meg en ny hybel. Etter litt ringing og visningshjelp fra Hildrun som var stuck in Volda denne sommeren, var jeg litt frustrert. Jeg hadde ikke så god tid på å foreta ei flytting, i og med at jeg humpet rundt på krykker på jobb. Men plutselig fant jeg en lokkende annonse. Denne leilighet var i nabohuset til Hildrun, så to minutter etter at jeg fant annonsen hadde jeg snakket med utleieren, og Hildrun sprang de 20 meterne over gata. Fem minutter seinere var hybel i nr 42 bankers.

Så var det flyttinga da. Etter den traumatiske kneepisoden var jeg på dette tidspunkt fremdeles på krykker og betennelsesdempende tabletter. Men ingen hindring; Ida Cecilie meldte seg som flyttemannskap, og mamma og pappa stilte med passaten. Alt lå altså til rette for jenteroadtrip. Utstyrt med kjølebag, NAFs veibok og musikk kjørte vi av gårde. Først stoppa vi på Hundhamaren for å levere siste utkast av bryllupsavisa Tatjana og resten av den lille redaksjonen hadde mekka. Vel, Ida Cecilie hadde truffet onkel barnepsykolog Alf-Erik søskenbarn Ellinor og Jørgen før. Men ikke Tatjana og lille Henia. Henia var søt som alltid. Men da Tatjana spurte Ida Cecilie rett ut om hun var nerd, satte hun kaffen i halsen, stakkar. Velkommen til familien Strandheim, liksom. Det viste seg at både Ida Cecile, Tatjana, Alf-Erik og jeg var nerder. Det hele var ledd i Tatjanas kampanje for å fortelle ungdomsskoleklare Jørgen at det bor en nerd i oss alle, eller at vi var et bevis på nerdenes hevn, så kule som vi tross alt er i vår nerdhet. Men nok om det, jeg er beklageligvis manisk digressiv.

Anyways. Vi kjørte Passat og sang. Vi bada i et vann som het Damtjønna, og det passet bra, i og med at vi var på jentetur. Etter å ha bommet på alle fergene, kom vi endelig fram til Volda, og den nye hybelen ble raskt inspisert og veldig godkjent. Spesielt nabolaget falt i smak (…)

Så spiste vi Viva Volda-pizza, så Love Actually, og pakka. Dagen etter var vi tidlig oppe, flytta alle tingene og vaska. Dette innebar noen mindre hyggelige overraskelser. (Be om nærmere forklaring, og jeg skal maile den kravlende historien)

Så sprang vi en snartur til Hildrun i studio 5, og brukte min vakre røst til litt festivalradiobusiness. Så la vi veien hjemover- og musikalfantastene hadde på dette tidspunkt henta med seg diverse doble og triple musikal-CDer fra flyttelasset mitt. Vi passerte Molde, jeg tromma på rattet og sang, og Ida Cecilie sang og heklet. Plutselig begynte vi å lure litt på hvor vi var, og hvorfor vi ikke hadde kommet til neste fergeleie. Mystisk. Tilslutt kom vi til et sted som het Eidsvåg, der vi stoppa og konfererte med NAF-boka. Vi måtte lattermilde innse at vi var temmelig mange mil unna den avkjørselen vi SKULLE tatt av på… Men en hyggelig mann på Bjørnsons kro forklarte oss veien videre, og tro det eller ei, vi kom fram. Klokka to på natta. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Off to Frøya

2006-07-14T09:52:00.000+01:00

Da drar jeg til Frøya for fest og moro, min tante Elin og hennes Maciej skal gifte seg med brask og bram. Mitt ansvar; treetasjes bryllupskake (jeg har håndmalt og håndlagd 200 sukkerroser, og skal airbrushe tilsvarende i marsipan) og tre små brudepikers hår. STAS!!!!

Jeg heter Marte - og jeg er musikalfan.

2006-06-28T23:24:00.000+01:00

Japp. Da var katta ute av sekken. For veldig mange var det ingen bombe at jeg er musikalelsker. Men nå har jeg offentliggjort det over verdensveven. Jeg sitter her, midt på natta og hører på Les Miserables-musikken mens jeg venter på at forrige ukes 24-episode som jeg ikke fikk sett, brennes. Jeg skal se den på laptopen i senga. Det tar ca mer tid å brenne den og styre med alt mulig, enn det tar å se den på den stasjonære pcen. Men dog. Jeg nyter min musikal imens. Jeg er altså svak for musikaler. Jeg elsker musikk, jeg elsker teater og dans - så musikal er jo igrunnen perfekt. Jeg liker å se på meg selv som sånn noenlunde kulturelt oppdatert- så jeg er mer enn klar over at dette er preferanser jeg helst ikke burde hatt. Jeg burde helst vært helt øldrikkende, t-skjortebefengt rocker, eller rødvinsdrikkende operaelsker som ser bokbadet på tv. Men jeg forbeholder meg retten til å plukke det beste fra alt, og derfor liker jeg både svarte klær, tegneserier, sminke fra Chanel, Dolly Parton, smykker fra H&M, fancy interiørblader, Erlend Loe og musikaler. Det er bare sånn jeg er. Og merk, det er ikke ukritisk. Jeg liker ikke alt. Enkelte venner påstår at det er mye jeg ikke liker, men som jeg kan endel om, bare for å snakke masse om det med passe mengde forakt i stemmen. (feks treningstøy, Bertine Zetlitz, perleøredobber og Jon Fosse (måtte den mannen brenne i helvete!)) Men musikaler ja. På film begynte det med Grease, tror jeg. Barnevakten lot meg sitte lengre oppe enn avtalt med mamma og pappa, for at jeg skulle få se den. Den samme barnevakten så jeg også Flashdance, Footloose og Dirty Dancing med. Og ellers var jeg vokst opp med Hair og Jesus Christ Superstar ( i god hippie-ånd) på LP. På ungdomsskolen dro vi på tur til Trondheim til det da nylig utbygde Trøndelag Teater for å se West Side Story. Det hele ble en vill tur, med alt for få voksne, gratis champagne og 8 mil buss hjem. Men på scenen sto Kåre Conradi som Tony- med en mengde flotte, dansende Jets og Sharks. Jeg ble litt frelst. (Ikke først og fremst på grunn av Kåre Conradi) Senere på ungdomsskolen tok mamma meg med på Jesus Christ Superstar i London, og jeg gråt og gråt og hadde ståpels gjennom hele forestillinga. (men, bombe, Jesus daua...) Jeg kjøpte dobbelcd, og lærte meg hele musikalen utenat. Jeg fikk med vennene mine på dilla, og da den vakre Jesus-skuespilleren Steve Balsamo gjestet Hell bluesfestival, satt vi på første rad og sang med inni oss. Det ble forresten noen veldig kule bilder g overskrifter i avisa ("Jesus i Hell", ved siden av skiltet på jernbanestasjonen: "Hell - Gods Expedition") Dette var virkelig Jesus Christ-perioden. Vi sang og sang og sang. Og skrev Jesus med hjerte rundt i skoledagboka- såpass ironi hadde faktisk den 15-årige ateisten... Jeg lærte forresten mye morsom bibelsk engelsk av Jesus Christ Superstar. For eksempel betyr concubine (eller det norske konkubine) ekstrakone. Andre ord; ointment, myrrh osv. Trøndelag Teater (TT) var veldig gode på musikaler ei stund. Så Rent, som er en fantastisk nyversjon av La Boheme. Kommer aldri til å glemme Haldor Lægreid (ja, han med den forferdelige tåreperseballaden som floppa i grand prix) som transvestitten Angel i rød latexkjole og sykt høye hæler. Så kom Jesus Christ Superstar på TT, og det var bra, men rart på norsk. Og innimellom alt dette så man Hair og sånn ca 10000 ganger. Så dro jeg på teaterlinje på folkehøgskole, og Moulin Rouge kom på kino. Hulk. Og vi dro på studietur til London. Fantastisk. Cats, Les Miserables (med omvisning), Chicago, Phantom of The Opera, Mama Mia og endel vanlig teater. Cats og Chicago var utrolig sexy og gøy. Les Miserables gjorde kjempeinntrykk. Det er på mange måter musikalen som har alt. Kjærlighet, action, drama, humor, kul koreografi, tidenes heftigste scenografi, sexy unge studenter, rødt flagg og nydelig musikk. Jeg har til sammen sett Les Mis 4 ganger på forskjellige London-turer. Japp. Så kom Chicago på kino- bra. Phantom of The Opera - tja. Rent-nja. Og for to uker siden var jeg med mamma og pappa på TT og så Les Mis der. Må innrømme at jeg var spent, i og med at jeg har sett den LITT før. Men all ros til Trøndelag Teater. Kjempefin oversettelse til nynorsk, og veldig bra scenografi. Voksne Cosette er kanskje den beste jeg har sett, og Paul Ottar Haga (sexy mannen) var skikkelig konge som Javert.

Hår

2006-06-25T12:20:00.000+01:00

En bloggpost om hår er vel egentlig noe jeg skulle gjort for lenge siden. Jeg er ekstremt opptatt av hår. I et annet liv skulle jeg vært frisør. Faktisk er jeg litt frisør, men det strekker seg til å klippe Hildrun når hun truer meg til det og lokker med teknert-og når jeg stusser mitt eget med ikea-kjøkkensaks. Men hår ja. Jeg er rimelig fornøyd med mitt eget. Håret mitt og jeg har ei lang og til tider komplisert historie. Som barn hadde jeg krøllete, blonde lokker- men krøllene forsvant til skolealder, og jeg hadde glatt og temmelig tynt hår. Så fulgte en periode på barneskolen med morsomme, asymmetriske frisyer. Jeg var tross alt et kunstnerisk søttitallsbarn (riktignok på åttitallet...). Jeg hadde asymmetrisk hår og hjemmesydde (og gjerne lilla) klær. Så begynte ungdomsskolen å nærme seg, jeg så "Angela" på TV- og forelska meg i små, svartkledde satanistspirer. Jeg ville ha hennarødt eller svart hår, men fikk det ikke. Jeg gjorde det likevel. Etter å ha eksperimentert og totalt mislyktes med diverse farger innså jeg at jeg var født blondine og at det ikke var noe vits å trosse naturen. Kjipt, og veldig ukunstnerisk ( akkurat som det faktum at jeg ikke liker rødvin). Etterhvert har det bare variert i forskjellige blond- og gyllentoner. Sånn er det. Men krøllene mine kom sakte, men sikkert tilbake med puberteten. Til min store glede. Det går an å være kreativ med krøllete hår. Jeg har hulderhår som ideal. Det har flere årsaker; Jeg syns det er fint. Jeg har muligheten til å noenlunde gjennomføre det. Jeg trenger ikke børste håret så mye. Dette med hårbørsting er nemlig et kapittel for seg. Jeg liker ikke å børste håret. Jeg får masse floker, og det er vondt å børste det. Jeg er sikker på at hårene mine har nerver. Det er arbeidssomt, og når mitt krøllehår børstes, blir det bare stort, høyt og fluffy, og det er ille. Så min børsterutine er at jeg tvinger meg til å børste håret en gang i uka, for å unngå dreads. Det er et halvtimesprosjekt, selv om jeg har et balsambudsjett som er helt enormt. Her om dagen fant jeg et bilde som faktisk viser at jeg har hatt hårbørsteskrekk siden jeg var baby. På dette bildet har jeg ikke hår, og børsten er helt myk- men jeg er ikke akkurat fornøyd... (Bildet kommer senere, Blogger vil ikke laste det opp.) En annen ting er andres hår. Hår er nesten bestandig det første jeg legger merke til ved et menneske. Og særlig gutter. Fra da jeg var fire år, omtrent, har jeg snudd meg to ganger etter gutter med fint langt hår. (ikke puddelrockerlangt eller sånt kjedelig fett, slitt hår med hestehale) Jeg liker selvsagt også gutter med kort hår- hvis det er fint. Jeg må faktisk innrømme at jeg har avvist gutter på grunn av for eksempel fett hår. (Hvilket jeg nå, i min akk-så-single peppermøtilværelse angrer bittert på. Jeg kunne jo kjøpt shampoo og vasket håret sammen, det hadde jo vært kos!) Så med ordene fra den eminente musikalen Hair (min neste post må handle om musikaler, merker jeg), avslutter jeg: Hair! (hair, hair, hair, hair, hair, hair) Flow it, Show it; Long as God can grow it, My Hair! Let it fly in the breeze and get caught in the trees . Give a home to the fleas in my hair. A home for fleas, a hive for bees. A nest for birds, there ain't no words. For the beauty, the splendor, the wonder of my Hair! (hair, hair, hair, hair, hair, hair) Flow it, Show it; Long as God can grow it, My Hair! I want it long, straight, curly, fuzzy. Snaggy, shaggy, ratty, matty. Oily, greasy, fleecy, shining. Gleaming, steaming, flaxen, waxen. Knotted, polka-dotted; Twisted, beaded, braided. Powdered, flowered, and confettied. Bangled, tangled, spangled and spaghettied!

Handicappede meg.

2006-06-10T21:52:00.000+01:00

Jeg har i de siste dagene fungert som muskelarbeider i hagen. Jeg har lempa grus i trillebår, trillet blytung trillebår og dumpet lass med grus, for så å fordele denne utover. Idet jeg skulle ta den siste trillebåra, ropte pappa på meg, jeg snudde meg for å høre, og "ritsjkadunkskvæk"-der hadde jeg vridd kneet mitt en vei det ikke burde vris. Den som like etterpå lå og vred seg i smerte, var meg. I følge min far, har jeg "røska skikkelig i ligamentene" på mitt høyre kne. Vel, jeg forflytta meg, med hjelp, til solsenga, og fikk ispose og litt go'saka fra legekofferten til pappa. Der lå jeg, med adressa, magasinet, kald drikke og radio i sola. Ble servert middag og alt. Men så forsvant sola, jeg fikk vondt i rompa, og jeg ble tissetrengt. Men det er ikke så lett å komme seg opp med et herpa, og nå stivt, kne. Pappa rekvirerte krykker på kirurgisk poliklinikk, og da skulle vel alt være i orden? Vel, nei. Det er faktisk skitvanskelig å gå på krykker med en fot som er seriøst føkka. Og jeg oppdaga at jeg har ganske lav smerteterskel, eller i alle fall er jeg redd for å ha vondt. Da funker krykker dårlig. Trodde jeg aldri skulle komme meg inn. Men det gjorde jeg. Og bestemte meg for å dusje. Men det er ikke så lett når man har krykker man ikke stoler på, lite armstyrke og en fot som ikke virker. Halvveis i trappa bestemte jeg meg for å slutte. Men det virka så utrolig skummelt å gå ned, og i det jeg var sint nok, oppdaga jeg hvordan jeg skulle komme meg opp. Og utrolig nok fikk jeg dusja og skifta klær, men det ble lite balsam, hårkur og bodyscrub. Og nå sitter jeg her, for jeg kom meg faktisk ned trappa. Jeg satte meg på rompa og skled ned. Bare si det, det ER synd på meg.

Hrmph...

2006-06-07T10:41:00.000+01:00

Dette skulle vært sommerferien min:

Men i virkeligheten er det sånn:

Hrmph.

Oppdatering og meg-det lekende menneske - homo ludens

2006-06-02T09:47:00.000+01:00

Dette har skjedd siden søttnemai: Jeg har hatt eksamen i journalistikk 102, og med det fått sommerferie. Ingen av eksamensresultatene er klare ennå, så jeg tar det temmelig rolig. Jeg fikk sagt hadet til klassekamerater som drar fra Volda for et år, og sagt so long til de som returnerer til høsten. I tillegg fikk jeg drukket noen caipirinas og mojitos og castros, og er godt fornøyd med det. Jazzradioen har jeg også gjort litt på. Jeg har lest inn store ord om sufistiskinspirert verdensjazz og fått brynt meg på å gjøre om avansert jazzspråk til mediespråk. Det gikk ikke så bra, i og med at jeg er alt for glad i fremmedord. Ellers fikk jeg tatt tidenes største oppvask og shina kåken litt for sommeren. Så kom mamma og pappa, og vi kjørte oppover til det fagre trøndelag. Her er det temmelig deilig å være. Jeg har truffet Ida, lekt med Raya og rulla meg i gresset i hagen. I tillegg har jeg vært i Trondheim og lufta mamma og Visa-kortet hennes- og betalt i form av muskelarbeid. Det er helt utrolig hvor gal man blir i hodet av å flytte jord og grus en hel dag. I tillegg blir man temmelig sliten i armene. Og nå sitter jeg hos bestemor og bestefar på Frøya. Her skal det nemlig feires 2 x 75-årsdag på søndag. Så da blir det fullt hus og stormende jubel. Jeg er i den posisjon at jeg er det eldste barnebarnet, og dermed det eldste søskenbarnet. I praksis betyr det at jeg er veldig morsom å henge med. Jeg blir rett og slett et barn, eller en barnslig barnehagetante når jeg treffer søskenbarna mine. Da får jeg utløp for all den leken som stenges inne oppi alle voksentingene som har tatt over livet mitt. Da glemmer jeg at jeg bruker mine egne penger på å kjøpe dopapir, regningsbunken og seriøse studentting. Sammen med de yngste søskenbarna mine sitter jeg på barnebordet, og vi tegner, leker og tuller. I kveld kommer alle sammen, og jeg skal mekke pizza. Og i morra skal jeg, det vil si vi, bake sjokoladekake, og tradisjonen tro kommer vi til å forme en kjedelig langpannekake til en borg, en fisk, Harry Potter eller en edderkopp. Dette er en prosess som gjerne tar 4-5 timer med full konsentrasjon. Dette innebærer at jeg tar bilen, snurrer opp Knutsen og Ludvigsen på fullt og råner til butikken med allsang i baksetet for å kjøpe mer pynt til kaka. Våre sjokoladekaker blir alltid, uten unntak, best. Når barna har lagt seg kommer tantene mine og takker for at jeg har passet på ungene, sånn at de har fått gjort dugnadsting og voksentull. De sier at jeg er en flink barnevakt, og at de aldri i verden hadde fått bygd den veggen eller dratt utover den grusen, hvis jeg ikke hadde passa ungene. Dette må jeg si jeg stiller meg litt undrende til. Jeg har jo bare lekt, jeg.

Søttnemai

2006-05-17T19:48:00.000+01:00

Har lest 12 sider norsk offentlig utredning om ytringsfrihet. Har spist spekematlunsj på verandaen. Har drukket corona med limebåt på verandaen. Har drukket strawberry daquiri på verandaen. Har grilla på verandaen. Ganske fin søttnemai igrunnen. Ja, forresten vi innleda dagens kollokvie med søvn. Hildrun gikk og la seg igjen, og jeg tok sofaen. God arbeidsmoral.

Pedagogikk for uinspirerte voksne uten sjøldisiplin

2006-05-16T20:31:00.000+01:00

Bloggen min er temmelig død for tida, og det skyldes én ting: eksamen. Jeg har hatt medievitenskap, og journalistikken gjenstår. Siden jeg ikke har hatt noen særlig form for sjøldisiplin eller studieteknikk underveis i semesteret, faller lesebyrden, som alltid, til de to siste ukene før eksamen. Og med årene tar det lengre og lengre tid før jeg får panikk, altså færre og færre lesedager. Men ok, jeg skjønte at jeg måtte lese. Men så ble det så fint vær, og når man bor i Volda kan man ikke ignorere det fine været. Men det å lese skulle (nok en gang) vise seg å være temmelig ueffektivt for meg å lese ute, for jeg blir så opphengt i pledd, sololje, vannflaske,radio og alt mulig tull. På det verste klarte jeg kun sju sider Gripsrud på fire timer. Så da var det bare å isolere seg fra finværet. Hildrun og jeg avtalte at vi skulle lese sånn og sånn, og så møtes for å gjennomgå. Men siden vi har disiplin som fireåringer, bare juksa vi og senka kravene og sånn. Så da måtte vi gjøre som før jul; jeg flytter inn til Hildrun og der vi har en konstant leseprosess mer diskusjonsavbrudd. Men dette skal også vise seg å være litt vanskelig. Når man leser norsk offentlig utredning om ytringsfrihet eller metodebøker, er det nemlig veldig lett å diskutere alt mulig annet. Det aller meste av idiotiske samtaleemner er veldig mye mer interessant enn pensum når en er mett i hjernen og lider av disiplindeprivasjon. Så vi har våre metoder. Vi tar tida med stoppeklokke. Det tipset fikk vi av lillebror Anders som jobber i barnehage, han påstår at barn gjør alskens kjedelige ting, feks spise opp gulrota si, hvis du bare sier at du tar tida på de. Vi har kjøpt avanserte markeringstusjer med to farger. Vi konkurrerer om å bli først ferdig med delkapitler. Konkurranseinstinktet er ikke til å undervurdere. Vi planlegger pauser og premier, og skriver det på sidene i boka. Når jeg kommer hit får jeg en muffin. Når vi kommer hit får vi spille et teit nettspill. Så kom vi på barneskolegreia med å få smileansikt i boka. Den som leser først, men som selvfølgelig også må ha fått med seg innholdet i et avsnitt, får et smilefjes. Og så tok vi den videre. Vi kjøpte et brett med klistremerker. Når man er ferdig med ei bok får man en kattepus. Når man er ferdig med et litt kjipt kapittel får man en blomst. Jaja. Vi prøver nå i det minste.

Oppsummering av påska

2006-04-23T13:56:00.000+01:00

Påska 2006 i listeform. -Familie, mye tid med mamma, pappa, anders og hildegunn, men også det meste av besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Også fikk jeg treffe det nyeste tilskuddet, Henia, som er 3 måneder og litt av en skjønnhet. -Venner. -Fest. -Caipiriñas, mojitos og det meste som kan lages med rom. -Captain Morgan sånn generelt. -Hårklipp, nå er jeg den stolte eier av en pannelugg som gjør at jeg må stå opp et kvarter tidligere for å bruke kam og rettetang. Jeg går med kam i veska, og det er skikkelig out of character. -Hårfarging -Rayakos, alle klærne mine er fulle av hvite hår. -Skjønnlitteratur, til og med en påskekrim! -Mammas hjemmelagde sur-søte svinefilét. -That 70s Show sesong 2 på DVD. -Brokeback Mountain på kino, med påfølgende total tømming av saltvannslagrene. -Butikk. O' lykke! Kjøpte bukse, genser, sko og sminke. -Lage mat på et stort kjøkken med skarpe, fine Global-kniver. -Gartnerarbeid. Jeg har virkelig talent for beskjæring av epletrær. -Påskelabyrinten med Viggo Valle og Hildrun som deltaker. -Popquiz og sein frokost med pannekaker. -Radio og tekopp i hagen. -Mange sudokuer og håpløse forsøk på kryssord. -5 voksne, en pesende golden retriever og bagasje i 25 mil til Frøya og påfølgende 25 mil tilbake. -Frøya, den vakre øya.( Kom te Hitra, Frøya å Fjellværøya, pærlan i Trøndelags kystparadis) -Men først og fremst: VÅR!!!!!!!!!!!!!

Tedrikking

2006-03-30T16:19:00.000+01:00

Jeg har en slags ubevisst målsetning om å komme i Guinness rekordbok med tedrikking. Tedrikking er en slags kunst for meg. Thermokoppen er min beste venn.

På skolen vet jeg ikke hvor mange kopper det går med på en lang praksisdag, men enkelte har lurt på hvorvidt koppen min er fastlimt til hånda.

På skolen drikker jeg vanligvis Twinings Earl Grey med en og en halv sukett. Hvis jeg er skikkelig frekk og freidig kan jeg slå til med Liptons Persian Earl Grey, eller til og med kanskje Liptons Russian Earl Grey.

Sist lørdag var Miriam og jeg på utflukt til storbyen Ørsta. Vi var på shopping, det vil si at vi var på expert og kjøpte damemobil til meg (Den har speil inni!!!). Også var vi på mega. Men best av alt, vi fant den koslige "Kaffibaren Fugl Føniks", som var en utrolig koslig liten plass. Her satt vi lenge med magasinet, og spiste lunsj og drakk kaffe, te og spiste cafésjokolade.

Men denne caféen gledet et tedrikkerhjerte. Miriam bestilte te. Vanligvis blir tedrikkeren møtt med et enkelt ja, og så blir man servert den forferdelige Liptons Yellow Label.

Æsj.

Men på denne caféen spurte de "Hva slags te?". Miriam ble overraska, tok en råsjans, og spurte etter grønn te. Vi ble temmelig overraska da de spurte "Hva slags grønn te?", og listet opp den ene grønne teen etter den andre.

Vi var altså særdeles fornøyde med besøket i Ørsta, og jeg kjøpte med meg en pose med en fantastisk te som heter "Tante Grønns hagete". Nesten like god som "Grønn gresshoppe".

Crazy in the Coconut

2006-03-28T20:27:00.000+01:00

Jeg kjenner at jeg blir litt gal. Men det skal vi ikke gå nærmere inn på her, for min personrettede aggresjon egner seg dårlig på verdensveven. Men ellers: Min hektiske, men kjempegøye uke som redaksjonssjef i Radio Volda er over. Må berømme mine radiomennesker, de jobba kjempebra. Og da er det artig å være sjef. Eneste jeg ikke fikk gjort, var å ikle meg powersuit og blodrød Guerlain KissKiss og sette opp håret stramt. Det får bli neste gang. Og denne uka er jeg kveldsvakt, det vil si at jeg hadde fri idag. Fantastisk. Sto ikke opp før kl. 15.... og etter det har jeg vært litt flink og vært husmor. Også har jeg ligget i badekaret. Og gått tur. Deilig.

Laminering og lykke

2006-03-12T15:02:00.000+01:00

Etter å ha gjennomgått mitt eget filmterapiprogram i går (se forrige post), med "Million Dollar Baby" og "Chocolat", var humøret bra da jeg våkna i morrest. Begynner å bli litt friskere også. Så da ble det skifta på senga og rydda og ordna på generell basis. Humøret steg stadig oppover, og etter å ha ryddet og organisert ledninger og elektronikk, var det bare å sette på Jackson Five og Stevie Wonder. Men toppen av alt kom da jeg skrudde på lamineringsmaskina. Sol, tekopp, musikk og laminering. Kan det bli bedre?

Terapi

2006-03-12T01:59:00.000+01:00

Antidepressiva eller todelt filmterapi?

Jeg er en sart sjel, og er periodevis litt emosjonelt skjør. Skulle jeg selvdiagnostisere, ville jeg kanskje sagt at jeg er bipolar ultra light. På visse dager i syklusen heller jeg mot den depressive polen. Man kan gjøre mye med det, men min tidligere strategi med å høre på Tom McRae, Jeff Buckley, Damien Rice og Rufus Wainwright er kanskje ikke den mest gunstige. Man kan prøve terapi,kognitiv og interpersonlig terapi, regresjonsterapi, eksponeringsterapi, drømmetydning, psykoanalyse og alskens fancy psykologi. Man kan pøse på med monoaminooksidase-hemmere, eller selektive serotonin-reopptakshemmere. Man kan lese selvhjelpsbøker og de blå sidene i norsk ukeblad . Eller en kan få elektrosjokk. Da skal en kanskje være litt mer enn bare bipolar depressiv ultra light, men dog. Men jeg vil slå et slag for filmterapi. DEL 1

Først må man se en tåreperse. Ikke nødvendigvis onsdagsfilmen. Man kan se gode filmer som trykker på de rette knappene. Nå snakker jeg av personlig erfaring, men jeg anbefaler "Lion King" (jeg gråter hver jævla gang jeg ser Mufasa dø), "My Girl"(om denne egentlig er en god film vet jeg ikke, men jeg likte den, og gråt), "Moulin Rouge", "Forrest Gump" og en kan ta den helt ut med "Broene i Madison County", eller den jeg så idag, "Million Dollar Baby". Eller "Ringenes Herre"-filmene, for den del, her er det mange gråtemoments. Eller hvis du er litt kulturell; den tysk-mongolske dokumentaren "Historien om den gråtende kamel", som er en skjellsettende beskrivelse av en stakkars albinokamel som sårt gråter etter mammakamelen, som ikke vil ha noe med avkommet å gjøre. En liten fugl har hvisket meg i øret at "Lidenskapens pris" også er en brukbar tårefremkaller, som dessuten har en temmelig ung og såvidt fuglen husker, naken Brad Pitt i. Denne anbefalinga kom fra fuglen, ikke meg. For meg er det ganske enkelt. Hvis filmen ikke er katastrofalt dårlig, er det bare å snurre film, og jeg gråter der regissøren vil at jeg skal gråte, og gjerne litt før og etter også. Etterpå føler man seg både litt tom og litt dum, men merkelig lett til sinns. Men denne lettheten er skjør, så for ikke å dra seg selv mer ned i depresjonssøla, må en fortsette med del to.

DEL 2 Dette er reparasjonsdelen. Den delen der man gjenoppbygger troen på menneskeheten, eller rett og slett får litt varme, glede og latter inn i livet. For best mulig effekt bør det ikke gå for lang tid mellom terapidel 1 og 2. Her er det mange filmer som kan gjøre nytten. Jeg anbefaler "Chocolat", som både er søt, varm, morsom og som har Johnny Depp med åpen skjorte og flette i håret. En kan også anbefale filmer av typen meningsløs, men stemningsfull feel-goodfilm. Her kan klassikere som "Empire Records" og "10 ting jeg hater ved deg " nevnes. Ellers kan man se filmer basert på Nick Hornbys bøker. "High Fidelity" er god og deilig musikknerdete. Og "Gutter er gutter" har Hugh Grant. Man kan også se "Big Fish" eller "Charlie og sjokoladefabrikken", men resten av Tim Burtons mesterverk kan man spare til en annen dag. "200 cigarettes" er også å anbefale her Poenget med terapidel 2 sine filmer er å få deg til å føle deg varm inni. Le litt, og ikke tenke på all verdens problematikk, og helst ikke tenke så mye i det hele tatt. Og om ikke verden er perfekt etterpå, har man både fått ut litt frustrasjon og også fått ledd litt, og da er verden iallefall et litt bedre sted.

kokt hjerne

2006-03-11T13:06:00.000+01:00

jeg er syk. mamma er syk. jeg kjeder meg. mamma kjeder seg. vi ringer gratis på mobilen.

Denne flotte illustrasjonen har jeg laget på paint. Jeg er en kløpper på paint.

jippi!

2006-03-10T10:28:00.000+01:00

sjekk ut denne sida.

syk...

2006-03-09T09:36:00.000+01:00

Idag ligger jeg i senga mi og er syk. Jeg er på ingen måte døden nær, men synes allikevel ganske synd på meg selv. Og jeg kjenner det at på tross av at jeg er 24 år, har jeg lyst til å være hjemme hos Mamma og Pappa når jeg er syk. Dessuten kjenner jeg også at jeg savner Rayavoffen veldig. Så for å glede meg selv og alle andre legger jeg ut noen fine Rayabilder.

Her har Raya funnet ullgenseren min, og i tillegg begravd seg i sjalet jeg hekla til henne til jul. Det kan kanskje høres litt merkelig ut å hekle sjal til en hund, men dette var det første sjalet jeg hekla, og jeg hadde ikke helt skjønt konseptet med å lage trekant. Og siden det var hekla i fineste mohair, var det umulig å rekke opp. Så da ble det årets julegave til familiens voff.

Dette bildet illustrerer hvor trist en lykkelig golden retriever faktisk kan se ut. Her er vi på skogstur i høst, og Raya hadde det supert. Vi satte oss ned og Raya lå i lyngen og kosa seg, men klarte selvsagt å smigre seg inn på matpakka med dette triste blikket....

Yes. Det hjalp litt å se på koslige bilder. Nå skal jeg lage solbærtoddy, så satser vi på at jeg blir frisk uten Mamma, Pappa eller Rayas hjelp.

Sunday, Bloody Sunday...

2006-03-05T16:56:00.000+01:00

Det er søndag, og jeg merker det på kroppen på mer enn en måte. Etter et særdeles hyggelig og festlig vorspiel med radiofolk og to avismennesker hos Hildrun, la vi ut på den strabasiøse ferden mot Rokken og trafikklysparty. Hvorvidt det var min temporære sjanglete gange eller det glatte føret i Voldas syld, vites ikke, men jeg klarte å tryne 6 ganger igår. Tre ganger på vei nedover, bare for å komme til Rokken og bli møtt med stengte dører. Så så vi noen blålys, og journalistpredatorne i oss kom fram, og vi lette oss fram til det blå lyset og fikk tatt noen bilder av brannbiler og en utbrent madrass. Jaja. Så gikk vi av en eller annen merkelig grunn på Dirty Nelly, og så hjem igjen, og jeg tryna litt mer. Men alle var enige om at det hadde vært en fin kveld!

RaaadioVold-ah!

2006-03-03T08:46:00.000+01:00

Dette kan kanskje oppfattes som egenreklame, men det er faktisk helt fantastisk å spise frokost til Radio Volda. Stakkars dere som ikke får inn denne fantastiske kanalen på 105,5!!!!!!!

Far og datter- radiostjerner!

2006-03-02T15:18:00.000+01:00

På tirsdags morgen våkna jeg som vanlig til petremorgen. Men det var noe merkelig, jeg hørte en kjent stemme på petre. -Pappa? Jeg bråvåkna. Snakka jeg med pappa på telefonen? Det gjorde jeg ikke. Pappa var toppsak på petrenyhetene. Han snakka om suicidal ungdom og nettbruk, og da spesielt selvmordsforum og andre sånne skumle ting. Så gikk dagen sin gang. Nei, forresten, det gjorde den ikke. Vi hadde ikke vann på hybelen, og kunne ikke bruke doen. Veldig festlig med tre lettere tvangsnevrotiske dusjejenter i alderen 22-24. Måtte koke Imsdal og ta en kattvask. Så kom nå skoledagen, og jeg debuterte som heltimes programleder i Radio Volda,( som på ingen måte dekker like bredt som pappas petre)jeg intervjua her og der og spilte sanger og innslag(med god hjelp av teknikerHelge...) Alt i alt var jeg fornøyd med sendinga, magasin- og nyhetsfolk jobba kjempebra. Kom hjem og var særdeles klar for en dusj før kveldens konsert. For nå var det kommet vann. bare synd det holdt kun en mikrograd over frysetemperatur. Det tror jeg seriøst var det vondeste jeg har gjort på lenge. Det ble ikke noe balsam, for å si det sånn. Hildrun, Miriam og jeg dro så på konsert på Rokken, med det legendariske " Pepsodentisk speed-balkan-boogie med cowboyakkorder"-bandet Farmers Market. Dette skulle vise seg å være tidenes konsertopplevelse, fantastisk! Gjorde heller ikke vondt å drikke en kald øl. Onsdag=møtedag og studentradiodag, hadde det fantastisk moro i studio med Birthe, og vi lagde tidenes mest fjasete og deilige Spjåk- med blant annet høytlesing av Her og Nå og direktedramatisering av ordtak. Torsdag morgen gikk heller ikke som planlagt. Nok en gang var alt av vann og toalett ubrukelig- denne gangen på grunn av en sprukket ledning i Volda sentrum. Blir dyrt i lengden hvis jeg skal pusse tenna i Imsdal hver dag. Nå er det straks sending- og jeg og Lars prøver ut et nytt konsept; samtalende kåseri.

Gammel dame

2006-02-26T18:21:00.001+01:00

Da har jeg fylt 24 år. Begynner nå å nærme meg det tidspunktet der en setter inn annonse i avisa; "Oppmerksomhet på dagen frabes". For nå går det virkelig nedover. Med pupper, rompe og det aller meste. Min gode kamerat på Esthetique i Trondheim sa til meg i fjor at jeg sikkert kunne vente et år med å begynne med rynkeforebyggende pleie. Så jeg får ta meg en tur innom i påska og finne meg noe dyrt med proretinol-A og boswelox og Par-Elastyl. Men siden det er 10 år siden jeg ble fjorten, ble natt til 25.februar feiret på Café de France i Volda, med litt øl og hysterisk dansing og mye moro og fnising og gauling til YMCA, Raining Men og diverse andre schlägers. Jajamensann!

Praksis(b)logg

2006-02-22T21:50:00.000+01:00

Japp, da er jeg praktiserende journalist. For tida lager radioklassen Radio Volda, som sendes i nærområdet på FM 105,5. På mandager sender vi morgenmagasin fra 08.30-09.00, og nyhetsoppdatering kl 16.00 -16.10 Tirsdag starter også med morgensending, men da har vi i tillegg ei magasinsending fra 16.00-17.00 Onsdager er sendefri, da er vi i møter som gjerne varer leeenge. Torsdag er sendeplanen lik tirsdagen, og fredags sendeplan er lik som på mandag. Så.... Dette er temmelig mye radio, iallefall når vi er ferske. For det er jammen ikke bare å sette seg ned i studio og prate litt mellom platene. Vi har også nyhetene å tenke på. Og på Søre Sunnmøre er det ikke bestandig det skjer så mye, men heldigvis er det nesten alltid noen som velter på moped på Herøy, sånn at vi kan melde om det. I tillegg er det alltid kjekt å få intervju med fergekaiansvarlig, eller kanskje en bonde som har høns i disse fugleinfluensadager.

Siste frihelg på ei stund

2006-02-10T18:48:00.000+01:00

Nå nærmer praksisen seg med stormskritt. Hadde redaksjonsmøte idag, og det kokte virkelig. Jeg føler at alt er kaos og at jeg seriøst kommer til å bli en nervebunt i begynnelsen, panikken bredte seg over meg idag. Men det ordner seg. Jeg er temmelig lett å stresse opp. Nå har jeg fått mine oppgaver, og skal så smått begynne å forberede meg til sendinga på tirsdag nå i helga, men først og fremst er planen å slappe av og å fylle opp energilagrene. Så nå sitter jeg henslengt i sofaen, med middagen i ovnen etter en strabasiøs tur til Rema 1000. Det er temmelig upraktisk å bære en eske med 5 kilo frosne kyllinglår, to bæreposer og ei veske. Lur som jeg er gikk jeg innom postkassa og, og måtte ta brev og aviser i munnen. Jaja. Blondiner, veit dere... Så er det bare å kose seg med Dagbladet, drikke te og tulle på nett resten av kvelden. Herlig!

Hei, hå og ei flaske med rom

2006-02-05T19:39:00.000+01:00

Etter å ha drukket min dose rom i helga, ble drømmene mine litt påvirka. Jeg drømte at jeg var strandet på ei øde øy med Captain Jack Sparrow og mange flasker rom. Ikke mareritt, altså. Og da begynte jeg selvsagt å tenke på Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest, som har premiere i Norge så seint som den 14.juli. Sukk. Får vel korte ned ventetida med å se traileren om og om igjen. Eller kose oss med noen bilder.

Dette ser så absolutt interessant ut, ikke sant??

Selvdisiplin...jeg?

2006-02-03T13:01:00.000+01:00

Ut fra mitt stramme ytre, alvorlige maske og seriøse person, skulle en kanskje tro at jeg var en standhaftig klippe av disiplin og selvbeherskelse. Så feil går det an å ta. Min litt addictive(jeg vet ikke helt hva man skal si på norsk; min avhengighetsprevalens?) personlighet har gitt seg uttrykk i mye rart opp gjennom livet mitt. Det har ikke vært så mye heroin og sånt, men til gjengjeld kan jeg bli nærmest autistisk engasjert og enspora når jeg finner en ting eller et tidsfordriv jeg liker. På barneskolen var jeg en bokorm. Det er jeg fremdeles. (Jeg innrømmer glatt at jeg er en nerd) Jeg leste bøker i et enormt tempo, og ble en ekspert på å høre når mamma og pappa kom ned/opp trappa sånn at jeg rakk å skru av lyset og legge boka under hodeputa. Uansett, fant jeg ei bok jeg likte, spora jeg opp så mye jeg kunne av samme forfatter, og lånte en stabel på biblioteket. Sånn er det litt ennå. Jeg får dilla på ting, og går helt opp i det. Det har vært sånn i perioder med Lost. Det var ikke helt sunt da jeg fikk Lost-sesong 1 på DVD av min kjære lillebror til jul. Jeg levde meg heftig inn i Kate, Jack, Charlie, Sayid og de andres liv. Jeg drømte jeg var på ei øde øy, og at jeg sprang rundt i skitne klær, og vekselsvis ble reddet og beskyttet av Jack og Sayid. Det har også vært sånn med Kurt av Erlend Loe. Jeg tegnet Kurt overalt, på alle norskprøvene mine, og var ganske truckførerorientert ei stund. Nå snakker vi videregående her. Mange andre barnebøker har jeg også levd i, både som barn og voksen. Jeg leste alt av Roald Dahl, og lærte meg å tenke mer ondskapsfullt og antivoksent. Jeg leste hobbiten, og drømte om alver. Det gjør jeg ennå, særlig om Legolas som står på skateboard ned trappa i Helmsdjupet og slakter orker. Jeg leste John Irving og ble litt sjokkert, men fascinert. Særlig over det med jesusbarnet i "En bønn for Owen Meany" Jeg har lest Astrid Lindgren utallige ganger. Faktisk har jeg lest "Pippi og Sokrates", som er en filosofisk analyse av hennes verk. Hver sommerferie leser jeg "Brødrene Løvehjerte", og jeg gråter genseren min bløt i puppepartiet hver gang. Jeg gråt med lyd da Astrid Lindgren døde, og det ble trykt et bilde fra sorgprosesjonen i Sverige i de norske avisene. En liten bukett blomster lå ved en barnetegning der det stod skrevet, med store blokkbokstaver "Kära Astrid. God tur til Nangijala". Jeg kjenner jeg får vondt i hjertet bare av å skrive det. Jeg er virkelig løs på tårekanalen, tror jeg, for jeg gråt bløt genseren min i sommer da jeg fikk den siste Harry Potter-boka også. Akkurat Harry Potter er et annet eksempel på at jeg kan bli litt vel engasjert. Jeg har lest om teorier om hva som skal skje videre, betydninger av navnesymbolikk, og endeløse html-meter om hvorvidt Snape er slem eller ond. Dette skrev jeg til og med om på min journalistikkeksamen til jul. Jeg har skrevet ut Dumbledore-bokmerker og laminert på min lille søte Peach lamineringsmaskin, og selv om det kan virke som barnerov hender det at jeg drømmer litt om Ron Weasley i Rupert Grints skikkelse. Ganske ofte om professor Snape. Det er min mørke side. Og nå har jeg fått internett på hybelen. Det er farlig for sånne som meg. Jeg har sett bilder av bibliotekartrusa til min bibliotekarstuderende venninne. Jeg har lært å lage en hjelm til katten av appelsinskall. Jeg har lest ondskapsfulle ting om teite kjendiser. Jeg har lest om gutten som går i tights fordi han vil være Peter Pan. Ikke minst har jeg latt meg fascinere av mannen som drømmer om å få spille lik på film eller TV. Jeg har fôra fisk. Og befridd fisk. Jeg har vurdert å bruke masse penger på dette, enhver opprørsk tenåring eller nerds drøm, fingeravtrykkslås. Og absolutt vurdert å kjøpe meg en USB-kaffekoppvarmer. Denne drinken(?), som helt sikkert ikke er god, blir neste kreative prosjekt. Dessuten har jeg tenkt å kjøpe kostyme til Raya. Og sist, men ikke minst, jeg har oppdatert blogg, sjekka mail 1000 ganger, prata skit på messenger, og generelt vært ufornuftig.

framtida er trådløs!

2006-01-31T22:47:00.000+01:00

Nå er vi omsider online her i Rotsetgeila 18, og det er utrolig deilig. Kan rusle rundt med min kjære lille laptop og gjøre alskens tull overalt i leiligheten. Spent på hvordan dette vil påvirke blogginga. Uten tvil positivt, vil jeg tro. Framtida vil vise.

Flytur=spytur

2006-01-20T13:55:00.000+01:00

Idag sto jeg opp kl 05.35. Jeg skulle ta fly fra Ørsta-Volda Lufthavn Hovden til Bergen via Sogndal. Det høres ut som en smal sak. Legg til storm og diverse, og saken er langt fra smal. Jeg fikk beskjed om at flyet fra Sogndal til Bergen ikke kunne gå på grunn av uværet, og at jeg måtte fly til Gardermoen og ta fly til Bergen derfra. OK so far. Uvær er jo greit i teorien, og jeg hadde det ikke travelt. Vel oppe i det lille flyet skjønner jeg fort at dette ikke er noe gøy, det hopper og rister, og landinga i Sogndal er den nest verste jeg har vært med på (den verste var i et småfly over alpene etter å ha blitt skjenka full på kroatisk heimebrent kvelden før). Vel, jeg spydde. Ikke kult. Tanken på at vi ikke bare skulle lande, men lande, lette og lande igjen, og så lette og lande enda en gang, var ikke så festlig. Men Sogndal var verst. Så var det Gardermoen, da, der humpa det ikke, men det snødde sånn at vi ble 1,5 timer forsinka, flyet måtte dynkes i oransjrosa frostvæske og diverse andre tidkrevende prosesser satte tålmodigheten min på prøve. Så var jeg på Flesland, 3 timer seinere enn planlagt. Men nå er jeg innstallert hos lillebror Anders og Hildegunn, og her blir det pizza og film ikveld. Og noen øl, kanskje. Da skal man ikke klage.

Jula 2005

2006-01-17T09:16:00.000+01:00

Jula 2005 begynte den 12.januar kl. 15.00 for mitt vedkommende. Da var jeg ferdig med siste eksamen, og var igrunnen ganske fornøyd med egen innsats. Senere samme dag starta Ann Karin og jeg vårt eget lille julebord for kontoret(=kjøkkenbordet), og disket opp med kylling med stuffing, honningglaserte poteter og sjalottløk, servert med juleøl i vinglass. Utpå kvelden ble det også rom og cola-slush, og vi var igrunnen temmelig førnøyde med avslutninga på 5 måneders vellykket minikollektiv. Dagen etter, på selveste Luciadagen, dro jeg hjemover. Aldri har trøndelag noen gang vært så herlig. Fantastisk å komme hjem til mamma, pappa og vofsen. Så fulgte noen fine dager med juleforberedelser; litt handling, hekling, vasking, baking (jeg bakte ca 2,5 sorter), konsert (se forrige post) og mye fin julemusikk og all verdens stas og moro med venner. Hvert år har vi pepperkakehusprosjekt i familien. Det er temmelig lenge siden vi slutta å dekke huset i godteri, i familien Strandheim/Wahlborg er det den arkitektoniske utfordringa som gjelder. Ingen er heller særlig orientert rundt konseptet med å spise pepperkaker heller, men skal det være, så skal det være. I år ble det to prosjekter; henholdsvis fellesprosjektet om å lage en modell av Fera, sætra på fjellet, og min drøm om å lage klesskapet fra Narnia, for å korte ned ventetida til filmen. På modellen av sætra lagde vi modeller av hele familien, komplett med klær, vi lagde ski, og ved å modifisere en reve-pepperkakeform lagde vi jammen meg også en golden retriever som ligna masse på Raya. I forgrunn ses også tiuren(nei, det er ikke en kalkun) som holdt meg som gissel på utedoen for noen år siden. Igrunnen hadde vi det veldig koslig med å bygge hus sammen, og etterpå gikk mamma (53), pappa(49) og jeg (23) ned for å se barne-TV. Ellers tok jeg det tunge ansvaret med å hogge juletre, og jeg og mitt søskenbarn Adrian labba i skogen i timesvis (i dongeribukse , kjempelurt) for å finne to trær som skulle være; høye, smale, men ikke for smale, ha greiner som peker oppover, med middels stor bar, mørkegrønn, og hele treet må være jevnt og fint. Men mamma ble fornøyd, og onkel Johans juletreskog ble to trær fattigere. Så kom Anders hjem, og plutselig var det jul. Julaften var igrunnen perfekt, grautspising på Værdal'n, ribbe, og selvfølgelig julegaver. Fikk veldig mye fint, masse bøker, LOST-dvdboks, koffert, gavekort på iPod, lamineringsmaskin, teposeklemmer og tøfler og mye mer. Tusen takk, alle sammen! 1. juledag var det, tradisjonen tro, familiefrokost fra kl. 12-18, 2. juledag var det, tradisjonen tro, gøy på vorspiel, og jævlig trangt og masete ute. Kjenner jeg får minimalt ut av å smile falskt og snakke med folk jeg ikke har savna noe særlig på de siste 5 åra siden vi møttes. Resten av jula var det ellers mye besøk, venner, familie, litt Oskars og mye kos. Men; Narnia. Mamma, Pappa og jeg dro på kinoen på Værdal'n, og jeg var helt ødelagt av spenning. Men filmen holdt mål; jeg gråt før det hadde gått tre minutter, og jammen meg gråt jeg litt mer senere også. Heksa var ondere enn jeg trodde det var mulig å bli, Aslan var fantastisk, og Lucy var heldigvis mye mindre irriterende enn i BBC-produksjonen. Men størst av alt: Mr. Tumnus. Jeg tror jeg er blitt faunofil.

Så fulgte en litt kjip periode med omgangssyke, og jeg hadde spist ei ritzkjeks og drukket litt vann og var litt susa i hodet på nyttårsaften, så det ble ikke noe champagne på meg. Først var det middag med mamma og pappa og folkene deres, og etterpå ble det raketter med Anette, Ingstne, Tutta og Ronja. Stor stas.

Og før jeg visste ordet av det, var jula over, og jeg satt på flyet til Ålesund. Og nå er jeg i Volda, og hverdagen kom litt brått, men nå, etter tre uker begynner jeg å få snudd døgnet. Dessuten har jeg fått to koslige nye samboere i kollektivet, Guro og Mari.

Så da satser vi på at 2006 blir supert?

Bach's Christmas Oriatory, Nidarosdomen og andre andektige elementer.

2005-12-18T15:23:00.000+01:00

Jeg har vært på den årlige kirkelige begivenheten i min ellers så hedenske tilværelse, men da er det til gjengjeld ikkeno tull. Da er det Bachs juleoratorium, Nidarosdomen, det er gull, det er glassmalerier, ikoner, stort kor, cembalo, orgelsus og generelt ståpels. Synes det er ganske kjekt å få fylt opp både den religiøse og høykulturelle inputen på 2,5 timer. Not bad!

JULEFERIE!

2005-12-13T19:48:00.000+01:00

Nå er jeg endelig ferdig!!!!! Igår hadde jeg semesterets siste eksamen, utrolig godt å få fri. Kvelden ble behørig feiret med julebord på hybelkontoret, med minikalkun(kylling), honningglaserte poteter, stuffing, juleøl, dessert og rom og cola-slush. Fin avslutning på fint semester med min kjære hybelsamboer Ann Karin, som dessverre forlater Rotsetgeila til fordel for Stavanger. Men; fri!!!!!

1 eksamen unnagjort, 2 to go.

2005-11-28T13:42:00.000+01:00

Da er jeg sertifisert radiotekniker, hadde muntlig-praktisk idag, unnagjort på to minutter, jeg kom opp i "telefonintervju" Da er det de to neste, da.....

Studievaner

2005-11-23T19:55:00.000+01:00

Nå nærmer eksamen seg med stormskritt. I den anledning har vi systematisert hverdagen og rutinene. Jeg leser med Hildrun i klassen, vi setter oss dagsmål, og går gjennom dagens tekst sammen på slutten av dagen. Men også på hybelen er det systematikk. Ann Karin og jeg har døpt om kjøkkenet til "kontoret", og det funker bra. Det bygger på prinsippet om at det er gøy å leke kontor. Vi ser proffe ut, med hver vår laptop og fine bunker og markeringstusjer og sånn.Jeg bruker bare PC'en til å høre på musikk og legge kabal, men dog. Også har vi blitt bevisste våre vikarierende hensyn, sånn at vi nå har hver vår liste der vi må føre opp hvert TV-program vi ser, hver kabal vi legger, og hver unødvendige pause vi tar. Å skrive kabaler opp på liste er lurt, man kan ikke legge så mange, det ser ikke bra ut på lista. Den som når over et akseptabelt antall må ta oppvasken. Ut fra disse studievanepedagogiske grepene har vi faktisk effektivisert studiene noe enormt. Også er det morsomt å sitte sammen med hodetelefoner på hver vår plass og høre den andres nynning og eventuelt ta hverandre i å fuske med kaballista. Det er utrolig hvor mye morsommere det meste blir med listeskriving, og ikke minst med helsefarlige mengder koffein.

Nedbør; regn, slaps, snø og hagl

2005-11-18T15:08:00.000+01:00

Alt dette har vi med jevne mellomrom her i Volda. Det er ikke så gøy, snø er litt gøy, regn går greit hvis det regner rett ned, men hagl er vondt. Og verst er slaps. Da blir man både kald og våt. Og hvis slapset fryser er man dømt til å tryne hyppig. Det liker jeg ikke. Uff. Jeg vil ha sommer. Jeg er litt grinete, fyllesjuk og utilpass idag. Dere får ha meg unnskyldt.

Signatur

2005-11-15T11:23:00.000+01:00

Jeg liker å signere ting. Derfor skal jeg prøve å signere bloggen min fra nå av.

Om quiz, pizza, og geniale ideer.

2005-11-11T23:33:00.000+01:00

Jeg var på quiz igår, og det gikk jammen meg ganske så bra.Vant ikke, men det er jo stas like fullt. Deilig å hive seg rundt og gå ut, svare på spørsmål og drikke pils. Ellers har jeg vært programleder for Spjåk denne uka, vi tok for oss vanskelige ord, og jeg var lykkelig da jeg fikk muligheten til å si hypernevrokustiskediafragmakompravibrasjoner på radio.(= hikke). Vet at vi iallefall hadde to eksterne lyttere! Ikveld er det pizza og NRK på hybelen, endelig mer Six Feet Under. Så var det de geniale ideene da. Det er to av dem, men den ene kan jeg ikke skrive om, da det kunne lekke ut til feil personer(det er snart jul...). Den andre er at jeg har ønska meg sensong 2 med Little Britain på DVD.

Stresset over for denne gang

2005-11-01T23:54:00.000+01:00

Nå er jeg ferdig med husradioen. Avslutta med brask og bram som programleder, eller avvikler som vi proffene kaller det, i dagens Halloweenspesial. Gøy. Alt satt som det skulle, og vi fikk god respons. Derfor tar jeg nå ferie i ca et døgn, jeg skal nyte friheten, appelsinjuice og søppel-TV med relativt god samvittighet. Godt å være ferdig med radioproduksjonen i god tid, og ikke minst å ha fått levert inn alle oppgavene som skal inn dette semesteret. Jeg er ajour! (vel, det er noe som heter eksamen og, men det tar vi imorra....)

Merkelig vær

2005-10-28T09:42:00.000+01:00

Hm. Det er 28.oktober, og det er 20 grader ute. I går kveld var jeg ute i singlet kl 23.30, og gradestokken viste 16 grader. Og jeg snakker plussgrader, altså. Det er visstnok en føhnvind -et etterslep av den siste orkanen. Men dog, sært.....

Mårnings!

2005-10-25T08:40:00.000+01:00

Idag lå jeg i senga mi og tenkte; "Marte, du er et svakt menneske". Jeg var så trøtt, ikke engang radioen hjalp meg til å våkne. Det var faktisk like før at jeg sendte meldinger til folk jeg skulle gjøre ting med på skolen idag for å si at jeg var syk, selv om jeg egenltig ikke var syk. Men dess mer jeg kjente på kroppen, dess mer overbevist ble jeg om at jeg faktisk var temmelig syk. Så min morralogiske hjerne innså det at jeg sannsynligvis var dødssyk, og at hvis jeg skulle dø i dag, hadde det vært trist hvis dagen hadde bestått av et helt forferdelig morrarituale og kaldt ute og gud veit hva, og at det var best å holde senga. Men plutselig var det noe som kom over meg, en liten stemme som påpekte hvor patetisk dette artet seg. Så nå har jeg fått et fornuftig selv. Det var jammen på tide, etter 23,7 år.

TRØTT?JA

2005-10-24T09:18:00.000+01:00

Nå lager vi radio. Igår var jeg ute med TV-aksjonen og laga reportasje til dagens drømmefanger-spesial, og ble temmelig kald. Kom hjem i halv ni-tida, og da begynte liksom søndagen min, det vil si at det var umulig å få lagt seg i rett tid. Men spørsmålet er egentlig, kommer jeg noen gang til å få lagt meg i rett tid? Vil jeg noen gang komme ajour med søvn?

Jeg nærmer meg K-punktet

2005-10-22T23:11:00.000+01:00

Inatt sov jeg hele 11 timer. Dette som et resultat av ei travel uke. Her snakker vi 9000 tegn om allmennkringkasting og Dagsrevy og Filmavis på fredag, den aller første husradiosendinga på fredag, et kvarters maratonradio på onsdag om Harry Potter og Charlie og sjokoladefabrikken, og intense forberedelser til dette. Legg til panikk i varierende grad, tekniske problemer og skrivesperre, så har man bakgrunnen for hvorfor jeg var smått trøtt igår, og gikk i koma på Rema 1000 og kjøpte to pakker selleri og Pepsi Max da jeg egentlig skulle ha paprika og ost. Jaja. Ikveld blir det sushi hos Hildrun og Thomas. Men først; forberedeler til neste uke, som blir tilsvarende tøff. Nevnte jeg at jeg skal være henholdsvis reporter, tekniker og nyhetsoppleser for neste ukes husradio...vel, det skal jeg.

Grimm og gru

2005-10-11T05:12:00.000+01:00

Nå begynte jeg å tenke på "Grimm og Gru" fra barne-TV igjen. Den herlige russisk-rumensk-franske skøytemusikalen som jeg både elska og hata. Elska fordi geitekillingene var så søte, og fordi "Mom is Home" var så fin en sang, og hata på grunn av den fæle ulven med skikkelig ekkel bart. Er det noe rart jeg var redd??????

Bloggjomfruens debut

2005-10-10T21:24:00.000+01:00

Jeg har bestemt meg for å digitalisere eller internettifisere privatlivet mitt. Det er visst den nye formen for kommunikasjon. Sånt er vi journaliststudenter interesserte i. Dessuten har jeg ei venninne, Torunn, som er så flink og har fancy hjemmeside. En blogg er kanskje mer i min teknologiske rekkevidde. Uansett, nå sitter jeg hjemme i Levanger og utsetter ting jeg skal gjøre. I første omgang har jeg utsatt spesifikk lesing til en medievitenskapsoppgave. Så har jeg utsatt generell lesing, og lesing av min fars artikkel til det eminente rusforskermagasinet med det klingende navnet "addiction" Og når jeg først sitter og fjaser, kunne jeg sikkert fjasa mer fornuftig. Foreksempel lest fine artikler om noe fornuftig. Men jeg innrømmer det glatt, i perioder eier jeg ikke sjøldisiplin. Noen ganger blir edderkoppkabal og TVNorge for fristende. Men ka gjør no de'? Og med Åge Aleksandersens hvesende namsoske visdomsord, avsluttes bloggdebuten.

Nå tar denne blogginga helt av.

2005-10-10T18:55:00.000+01:00

Nå har jeg faktisk gått så langt som å opprette enda en blogg, i samarbeid med min gode venninne Marte. Sammen er vi to Martene Marte i andre. Der snakker vi Martsk, og tar opp endel Marterelatert problematikk. I tillegg skal vi reflektere over vår felles fortid som Olavskulinger, og vår lysende framtid som henholdsvis heit bibliotekar og god-musikkspillende radiojournalist. Det var dagens reklame.