Oj!

Nå har det snart gått et år siden jeg har blogga her. Men av og til blogger jeg på Marte i andre, og av og til blogger jeg på jobb. Og siden jeg skrev en kjempebloggpost på MarteMarte-bloggen idag, tenkte jeg at jeg kunne poste det her også. Etter å ha vært på kino et par ganger i det siste, har jeg oppdaga at jeg har mye å glede meg til. Jeg så noen deilige trailere, og etterpå gikk jeg hjem for å finne ut akkurat hvor mye jeg har å glede meg til på filmfronten. Og det var mye! Her har jeg laga ei fin liste, til glede for alle. 22. mai Min aller største helt, Indiana Jones, er tilbake. Traileren er fin på PC, men jeg døde nesten litt da jeg så den i storsalen på Colosseum. Dette må jo bli bra! Den perfekte kombinasjonen av action, eventyr og humor. Indiana Jones er jo den perfekte helten. Han er intellektuell, barsk, og sykt opptatt av hatten sin. Han har dessuten den beste heltemusikken. Jeg sier dere: Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull blir SVÆR! 06. juni Get Carried Away! Miranda, Charlotte, Samantha og Carrie er tilbake, og jeg gleder meg stort til Sex and the City på stort lerret. 13. juni Jeg har ikke hørt så mye om Mr. Magorium's Wonder Emporium, den skal visst vises i dubba versjon, og det har gått mystisk lang tid siden USA-premieren. Men tittelen og traileren appellerer til meg, det virker som en film som handler om leketøysbutikkens Willy Wonka. Og jeg har jo likt andre Walden Media- filmer, for eksempel The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Så vi får se. Jeg får vel sjekka det ut i jobbsammenheng, og kan dermed være prøvekanin for andre interesserte. 02. juli Apropos Narnia og Walden Media, er det klart for mer i juli. Hurra! Jeg er selvfølgelig stor fan av BBC-versjonen, som gjorde så sterkt inntrykk at jeg har en naturlig skepsis mot alle som tilbyr meg turkish delight. Jammen fint at det ikke skjer så ofte. Men det blir stort å se The Chronicles of Narnia: Prince Caspian i oppdatert utgave. Gleder meg til å se hvordan Reepicheep blir, og Prince Caspian ser jo flott ut. Og Liam Neeson som Aslan er stas, Georgie Henley er mye søtere enn BBC irriterende Lucy og ikke minst, Tilda Swinton er en fantastisk Jadis. 23. juli Seinere i juli kommer en annen kjempefilm, The Dark Knight. Heath Ledger som the Joker ser herlig ekkel ut, og etter Batman Begins var jeg ikke i tvil; Christian Bale ER Batman. Og med tanke på Heath Ledger, blir det nok ekstra spesielt. Og de har bytta ut Gale-Toms kjedelige kone Katie Holmes, med den ekstremt mye mer interessante Maggie Gyllenhaal. 22. august Andre film om Arn er klar i juli, og siden jeg er svak for skitne menn i ringbrynje, blir nok Arn- Riket ved veiens ende severdig nok. Dessuten likte jeg Stellan Skarsgårds sønn, Gustaf, som Kong Knut i den forrige filmen. 29. august Som det sto i traileren, fyres Den siste revejakta opp på kino i august. Nicolai Cleve Broch og Kristoffer Joner spiller i filmatiseringa av Ingvar Ambjørnsens bok, og traileren var veldig morsom. 10. oktober Bøkene om Mamma Mø er kanskje noen av de aller morsomste barnebøkene jeg har lest. Og da må man jo selvfølgelig komme seg på kino for å få sett Mamma Mu och Kråkan. 31. oktober Erlend Loes Kurt er en av mine store helter. Derfor har jeg litt blandede følelser for filmversjonen. Jeg elsker, elsker, elsker Kim Hiortøys illustrasjoner, og er litt redd for at de blir ødelagte på film. Men man må jo se Kurt blir grusom i filmversjon uansett, og folka på Quisten Animasjon er visst flinke. 07. november Jeg er ikke ekstrem James Bond-fan, men velpolert actionestetikk er ofte god underholdning, og jeg likte Daniel Craigs Bond. Så man må vel se James Bond; Quantum of Solace. Ubestemt dato i november- ryktene sier 21. november Harry Potter and the Half-Blood Prince. Jeg trenger vel nesten ikke si noe mer. Jo, bare en ting: Severus Snape. Det er også mange andre filmer med ubestemt dato jeg gleder meg til: 2009: X-men Origins: Wolverine Ja, jeg liker X-men. Jeg liker nesten all tegneseriefilm. Bortsett fra Fantastic Four. The Imaginarium of Doctor Parnassus Johhny Depp, Jude Law og Colin Farell (æsj) fullfører rollen Heath Ledger aldri rakk å gjøre ferdig. Monty Pythons Terry Gilliam har regi. 2010: Hobbiten Guillermo Del Toro har regien, etter mye om og men. Foreløpig er veldig lite klart, men gudskjelov har Sir Ian McKellen takka ja til rollen som Gandalv. Harry Potter and the Deathly Hallows del 1 Jeg sier det igjen: hva kan man si? Jeg håper fremdeles på brev fra Hogwarts. Og: Severus Snape. Alice in Wonderland Tim Burton gjør Alice in Wonderland. Hvor absurd-deilig blir ikke det? 2011: Harry Potter and the Deathly Hallows del 2 Siste kapittel i filmrekka om Harry Potter, trollmannen som har prega livet mitt i skremmende stor grad. Og Severus Snape. Ikke bare Severus Snape sjøl, men også Severus Snapes storyline, som jeg elsker. Om lista: Det kan se ut som at jeg har en forkjærlighet for eventyrfilm, tegneseriefilm, barnefilm, Severus Snape og menn i rustning og ringbrynje. Det stemmer.

Magisk midnatt

Inatt var Kristine og jeg Lørdagsbarnetimens utsendte på midnattsrelease av Harry Potter and the Deathly Hallows. Fra klokka halv elleve til klokka to var vi sammen med ivrige Potter-fans utenfor en bokhandel i Oslo. Her traff vi utrolig mange morsomme folk, de ville gjerne prate med oss, og selv om jeg i utgangspunktet har en fantastisk jobb, har det aldri vært så morsomt å være på jobb. Klokka halv tre inatt gikk jeg lykkelig til sengs med boka, men klarte å legge den fra meg etter et par kapitler, siden jeg skulle tidlig opp for å redigere. Nå er reportasjen ferdig, så for en dose Potter-mania, anbefales Lørdagsbarnetimen på NRK P1 klokka 17.03 idag. Nå skal jeg rusle hjem, lese litt i sola, sove litt og dra på Torunns bursdagsfeiring i Sorgenfri.

Jobbesøndag

Etter en fin lørdag som besto av store tekopper, Stieg Larsson, klesvask, lufting av sengetøy, vorspiel med gamle venner og caipirinhas og mojitos, sitter jeg nå på jobben og skal redigere litt. Ble litt travelt denne uka, men det er igrunnen helt greit å sitte aleine på jobben. Rolig og fint, og jeg unnet meg en latte og en brioche fra Kristines franske fristelser. Herlig.

Og imorra er det klart for Harry Potter and the Order of the Phoenix. I arbeidstida! Jeg elsker jobben min! (Selvsagt ikke først og fremst på grunn av Harry Potter-tingen...)

Nå skal jeg jobbe litt, og så blir det hjem til tekopp, pledd og TV, siden været rettferdiggjør den type aktivitet.

Working Class Hero

Nå er jeg straks ferdig med den andre uka mi i jobb som journalist i Barnetimen for de minste.

Dro rett fra eksamen og feiring i Volda, til jobb og Oslosommer, og nå er jeg virkelig i full gang. Dagene mine har vært fylt med koselige kollegaer, spennende reportasjeturer i diverse parker, redigering og sol på takterrassen. Jeg bor på Sogn studentby igjen, og etter jobb har jeg ligget på plena og lest krim, spist moreller og hørt på P2. Sist helg fikk jeg mer enn nok sol, så klok etter skade har jeg gått til innkjøp av Nivea solkrem med faktor 20 og den mest ultimate sommerlukta. Skulle nesten ønske det fantes "Nivea-solkrem-og-sol-på-huden"-parfyme.

Jobben er fantastisk, jeg har gode venner i byen, Oslo er deilig, samboerne mine er hyggelige, jeg får lest bøker og livet er generelt fint.

Drømmemannen: Del 1 - STEMMEN

Etter å ha sett "Kingdom" på NRK1, ble jeg sittende og tenke på Stephen Fry. Jeg er veldig begeistra for den mannen. Mannen er flink, men han er for gammel for meg, og ikke akkurat et fruktfat. Men allikevel, det er noe med han som jeg rett og slett liker. Og så slo det meg; det er stemmen! Jeg har hørt på stemmen til Stephen Fry i 101 timer og tre minutter. Han leser i lydbokversjonen av Harry Potter-bøkene. Jeg har aldri likt lydbøker, men Stephen Fry har fått meg til å revurdere hele greia. Det er så fint å gå tur med Stephen Fry på øret. Jeg føler han er en god venn. En som faktisk er en god venn av Stephen Fry, er Hugh Laurie, som vi kjenner som den deilig misantropiske Dr. House. Hugh Laurie er også et godt eksempel på en mann med en utrolig attraktiv stemme. Laurie er, som Fry, engelskmann- og her tror jeg noe av attraksjonen ligger for meg. Jeg er nok litt anglofil. Eller mer korrekt: UK-fil. Alt fra Mr. Darcys (og da snakker vi BBC-versjonen med Colin Firth) stiff upper lip-uttale, til Mark Rentons deilige dop-skotsk. (Scotland the brave, ma arse; Scotland the shitein cunt. We’d trottle the life oot ay each other fir the privilege oy rimmin some English aristocrat’s piles) På topp på lista over engelskmenn med deilig stemme, kommer selvsagt Alan Rickman. Generelt bra, men aller best som Professor Snape i filmene om Harry Potter. Bare Snape snakker, spiller det ingen rolle for meg hva han gjør. Sånn sett er han vel kanskje en distraksjon i filmene, men vi har da vel lest bøkene! Mange ganger!

Raya Piraya, den siste samuraia

Eller Raya Pilutta. Eller Snutfrid. Bartbjørg. Gullhamsteren. Idag er jeg i bloggemodus. Sånt inntreffer veldig sporadisk hos meg. Men nå er jeg altså i bloggemodus, og nå skal jeg blogge om Raya, familiens golden retriever, menneskets beste venn i det Strandheim-Wahlborgske hjem, min store svakhet, og innehaveren av verdens mykeste mage med ekstremt kosebehov. For de som kjenner meg, er det ikke noen overraskelse at jeg til tider kan være av det overfølsomme slaget. Ja, på innsiden av mitt harde, skumle ytre (?), bor det en følsom Marte. En Marte som kjenner det rykke i eggstokkene når hun ser en baby, som abbonerer på The Daily Puppy på RSS, som fremdeles griner av Tom McRae, og som ikke kan se på Animal Planet, med tanke på saltvannsbalansen i kroppen. (Akkurat nå innså at jeg at jeg egentlig ikke har så mange andre sider enn denne, men jeg liker å leve i troen om at jeg er Marte den skumle svarte.) Uansett. Raya er en av mine store svakheter. Her følger eksempler:

• Raya har vannskrekk, hvilket er temmelig kreativt av en i utgangspunktet vannapporterende hunderase. Hver sommer prøver jeg tilvenningsmetoden. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har svømt rundt i tjern med pinne i munnen for å friste Raya, som selvfølgelig bare står på land.

• Hver sommer planlegger jeg å feire bursdagen hennes hvis jeg er på Levanger, men husker det ikke før dagen etter, og får dårlig samvittighet og må kompensere med å få med pappa på bursdagskakeprosjekt. Til femårsdagen ble det to vaffelplater med leverpostei i midten og krem uten sukker oppå. Det funka bra.

• Jeg baker kjøttbeinformet pepperkake av restepepperkakedeig etter arkitekturprosjektene før jul, og kjøper julegaver til Raya fra hele familien.

• Jeg peker på TV'en hvis det er en hund som gjør noe teit på America's Funniest Home Videos, sånn at hun får det med seg. Det er forresten ganske ofte hunder gjør teite ting foran kamera. Bare søk på dog+funny på YouTube , og du har god grunn til å gjøre annet enn eksamenslesing i lange tider. (Er man virkelig løssluppen, kan man fortsette med cat+funny).

• Jeg leter opp fine pinner, som vi slåss om, og i det jeg skrev det, innså jeg at jeg har noe til felles med Kelso i That '70s Show. Han liker å leke med hunder, og føler at han har mye til felles med dem.

Men det er ikke bare jeg som er svak for Raya, og hennes store, mørke øyne, med praktisk eyeliner fra naturens side. Da mamma og pappa redekorerte rommet som er for fint til å kalles TV-stue eller kjellerstue, men som er det rommet man ser TV i, og som tilfeldigvis ligger i kjelleren, ble det kjøpt ny sofa. De ville ha en fin designsofa, men brukte et halvt år og mange penger på å finne en lekker sofa som tålte Rayas pedikyr og tendens til røyting. Løsningen ble en fin sofa som de spesialbestilte ekstra stoff til. Den ekstra stoffbiten ligger på den delen av sofaen det er meningen at Raya skal ligge i. Stort sett funker det. I barndomshjemmet mitt har det vært endel dyr: høna Vera med venner, sauene Lagertha og Tullemor(som var et veldig ålreit dyr), geita Agatha, killerkaninen Sala Palmer, 12423154789 fisker (Simba, Nala og Rikard var de tre siste) og pinnedyrene Kjell og Kjell. Men ingenting slår Raya. Jeg vil ha en liten hund, en egen en! En sånn en: Anbefalt litteratur: Glefs- verdens farligste golden retriever, av Henrik Hovland.

Bok- og filmsommer

I skrivende stund er det 69 dager til det som blir sommerens store høydepunkt for mitt vedkommende. Den 21.juli kommer Harry Potter and the Deathly Hallows ut, og jeg får endelig lest sjuende og siste bok om Harry Potter og kampen mot Voldemort. Det er ikke engang noen vits å prøve å beskrive hvor spent jeg er. Men sommeren står virkelig i trolldommens ånd i år, og da kan jo jeg være fornøyd. Jeg kan korte ned Deathly Hallows-ventetida med å se Harry Potter and the Order of the Phoenix på kino fra og med 13.juli, altså 61 dagers ventetid. Det første jeg skal gjøre for å feire eksamen, er å se Pirates of the Caribbean: At World's End, som kommer på kino allerede om 12 dager. Men 25.mai står nok i eksamenens ånd, og jeg venter til jeg kan se den med god samvittighet i en bra kinosal. Andre filmer jeg venter på er The Simpsons Movie, som kommer på norske kinoer 22.juli, og Shrek The Third som kommer 31.august. I tillegg har jeg Spider-Man 3 og TMNT til gode. Har jeg glemt av noe da? Tror det blir tidenes filmsommer, og folk i min omgangskrets kan bare forberede seg på Harry Potter-snakk i sommer. Dere har ikke noe valg. Sånt virker som rus, religion, strikkhopping, besettelse, julaften og sukker på en gang på meg.

Hør på!

Idag klokka 18.40 - 19.00 sendes et par av sakene mine på "Barnetimen for de minste" på NRK P1. Alternativt kan du høre det seinere på NRKs nettradio. som du finner her. Ellers kan jeg fortelle at jeg har det bra, sånn reint bortsett fra en litt lei bronkittaktig greie. Men med penicillin og paracet blir alt så meget bedre, og nå er jeg i grei form. At tårene renner fritt, nesa er full av snørr og stemmen herpa er en liten ting i den store sammenheng. Faktisk er det så bra å være i praksis at jeg har skynda meg tilbake på jobb etter et kort opphold i senga. Hadde det vært skole, hadde jeg nok blitt liggende iallefall to dager til. Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt det er lurt å gå på jobb før en er ordentlig frisk - men jeg er ikke smittsom, og selv om jeg har 26 kanaler på den lånte tv'en ble det fort veldig kjedelig å ligge hjemme med fjernkontroll og britiske cosmo. Og, herregud, Rachael Ray- kom deg vekk fra skjermen min! (I all min feberhethet klarte jeg ikke å zappe videre- og etter en halv time var jeg nært lobotomert)

I gang!

Nå er jeg igang med praksis i NRKs barne- og ungdomsavdeling, i "Barnetimen for de minste" på NRK P1.

Denne uka er litt innføringsuke, med kursing og generelt "bli kjent". Men jeg har vært med på innspilling av barne-TV, og sett hvordan en såpass stor TV-produksjon foregår, både i opptak og på direkten.

Ellers har jeg begynt å jobbe med et par saker, og skal selvfølgelig holde alle interesserte oppdatert på når jeg blir å høre på lufta. Ellers syns jeg barnetimen uansett er verdt å høre på- ta en tekopp foran radioen klokka 18.40 og finn NRK P1.

Jeg har funnet meg til rette på Sogn studentby, der jeg og Statsbygg-Ann Karin tilpasser oss et liv uten internett og TV. Dette har vi vel egentlig bare godt av, men TV holder visst på å ordne seg. Foreløpig er det faktisk litt fint. Jeg har lest mer enn på leeeenge, og har drukket masse te over koslige samtaler eller spill med Ann Karin og Martø.

Harry Potter and the Deathly Hallows

Rett før jul ble det klart at "Harry Potter and the Deathly Hallows" er tittelen på siste og sjuende HP-bok. Med tittelen, som kan oversettes til noe à la "Harry Potter og dødsrelikviene", og HBP (HP and the Half-Blood Prince, for de uinnvidde) i bakhodet, får jeg en litt vond følelse i magen. Men 1.februar ble det klart at J.K. Rowling har boka klar ett minutt over midnatt den 21.juli, og jeg kjenner at jeg gleder meg stort, på tross av mine bange anelser. Problemet er at jeg ikke veit hvilken adresse jeg skal bestille boka til, jeg aner rett og slett ikke hvor jeg er eller hva jeg gjør når den endelig kommer. Dessuten har jeg fått et aldri så lite sjokk. Harry Potter har blitt...voksen. Han er da vitterlig en liten gutt? Hjelp!

Stephen Fry, elefantkopp og annet tull.

Igår og idag har jeg prioritert tida mi på mitt sedvanlige, fornuftige vis. Jeg har rydda i all musikken på PC'en min. Nå har jeg lagt lydbokfilene unna iTunes. For med 4621 lydbokfiler, stort sett Harry Potter, ble det bare rot. Nå får jeg heller ta de frem når jeg trenger det. Og nå kommer ikke Stephen Fry til å være yndlingsartisten min på LastFM lenger. Men: Jeg forguder like fullt Stephen Fry, altså! Ellers har jeg hørt på barnetimen, svømt, sovet, vaska klær, tulla på nett og drukket te av den røde elefantkoppen min fra tsjekkiske Smaltum.

1.jan- 11.feb

• Oslotur med omvisning på NRK, hilse på NRKs barneredaksjon og besøk på Sogn hos Marte og kake hos Torunn
• Småsjuk X antall ganger
• Flermedial uke- Marte på TV
• Turbouke- Ypsilon-jippi!
• Snakka med Are Kalvø på telefonen
• Intervjua Øystein Sjaastad, filosof som skriver om blant annet barnebøker
• Lest "Sinna mann" av Gro Dahle og grått i redaksjonen
• Intervju Nils Olav Johansen, flink jazzmann i Farmers Market
• Begynt et nytt og bedre liv, med svømming kl 07 opptil fem dager i uka
• Blitt eneboer
• Sett på TV
• Rydda i iTunes
• Hørt masse radio
• Sovet masse i perioder, ingenting i perioder
• Blitt RSS-slave

Nyttårsaften

På nyttårsaften hadde jeg huset til disposisjon, og hadde derfor invitert Ane Kjersti med Jørgen kjæreste og Jørgen bror. Nok en gang skulle jeg lage kalkun, og nå begynner jeg å få teken på det. I år ble det faktisk satt intramuskulære injeksjoner med kraft og appelsinjuice, siden Andreas Viestad (1/4 av drømmemannen min) påstår at kalkunen blir mye saftigere da. Etterhvert gikk vi ned på den nye TV-stua, og spilte brettspill, drakk og så teite ting på TV. Kvelden ble særdeles koslig, og selvfølgelig hadde jeg utstyrt meg med PEZ... Over: Jørgen V Over: Jørgen S. skulle hatt tannregulering Over: Ane Kjersti og Jørgen- hvilket vakkert par! Utpå kvelden tente vi på den obligatoriske tank'en og Jørgen S fikk seg en sigar. Etterhvert ble både Jørgen S og Raya temmelig løse i snippen...

Julepynt i det Strandheim /Wahlborgske hjem

I familien min tuller man ikke med julepynt. Eller; i familien min tuller man ikke med jul. Det skal pyntes. Men ikke med hva som helst. For de uinnvidde kan det høres kynisk ut, men vi er skjønt enige om at barneskoleproduksjonen ikke hører hjemme på juletreet. Men på grunn av nostalgi, kan vi ikke kaste alle de stygge nissene som har blitt produsert. Derfor har vi opprettet et såkalt "styggnissvindu". Rett og slett et vindu der vi samler alle de stygge, men sjarmerende nissene vi har lagd, og noen kjøpte (som vi har FÅTT) som er så stygge at de ikke kan kastes. Over: Styggnissvinduet i all sin herlighet. Over: Den aller styggeste nissen: Hitlernissen. Anders er kunstneren, jeg vil tippe på barnehagen. Hodet er festa i en spiralvridd piperenser og montert på en treknapp. Kunsteren må ha tenkt at nisser skal ha ansiktsbehåring, og så valgt en litt alternativ vri... Pepperkakehus er heller ikke noe man kødder med. Ble ikke så fornøyd med selve huset i år, men tanken var å bygge en golden retriever-vri over Snoopys hundehus. Over: Pepperkakehundehus, med modifisert rev dekt med melis (=Raya) på taket. Ellers googla vi endel før vi gikk igang, og kom over ideen med å bygge pepperkaketelyslykt. Resulatet ble særdeles bra! Over: Pepperkaketelyslykt og julegrislysestaker. Ellers brukte jeg og mamma endel tid på diverse blomsterdekorasjoner, og det var som alltid kjempestas. Hverken jeg eller mamma er så veldig konvensjonelle, og med stor materialtilgang, bunnløs kreativitet og god stemning, ble det noen fine kreasjoner. Over: Min dekorasjon til den nye TV-stua: lyng, bar, blomst, pepperkake og kakepynt i skjønn forening

JUL! - del 2

Endelig kommer del to av jule-posten. Jula var fin, på tross av snømangel. Hadde ei veldig fin førjulstid, med hyggelige juleforberedelser innenfor husets fire vegger. De fire veggene så jeg mer av, også i romjula. På lille julaften kom tante Elin og Maciej, bestemor og bestefar, og det var tidenes roligste lille julaften. Julaften kom, og vi dro til Verdal på den tradisjonelle grautspisinga. Dette var som alltid en hyggelig affære, og jeg kan lykkelig konstatere at jeg ennå hører til på barnebordet. Det yngste barnet er imidlertid 18 (tror jeg), men like fullt- jeg hører til på barnebordet!!! Vel hjemme blei det mer matlaging, og mange kokker. Men i dette tilfellet ble resultatet strålende! Over: Tante Elin, pappa og mamma over grytene. Etterhvert dro en delegasjon til kirka, mens vi hedningene var hjemme og skrelte poteter. Så ble det julemiddag, og som vanlig var den fantastisk, og ingen orket dessert, som vanlig. Anders er nå 21 år, men det å vente på gaveåpning er fremdeles tortur. Men gavene ble åpnet, og jeg tror folk var særdeles fornøyde. Selv fikk jeg bøker, filmer, klær, og masse fine ting, ikke minst gavekort på sofa til mitt kommende hjem i/på _______________.Over: Anders' blikk for Juletreet med stor J blant alle de andre juletrærne slo til, som vanlig. Ellers forløp jula seg rolig. Det ble familiehygge, brettspill, lesing, musikk, film, god mat og litt festing. Ingen jul uten Captain Morgan! Men les mer- egen post om julepynt og nyttårsaften kommer straks!

Blogge-sperra

Jeg har hatt blogge-sperre. Til mine lesere kan jeg ikke gjøre annet enn å beklage. Beklager. Nå er jeg igang igjen.